322 969
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om “Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?”. Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. </onlyinclude> Han måtte legge like mye vekt på å vinne kvinnene politisk “som f.ex. at vinde den pige, han har fattet kjærlighed til”. Men trass i denne kritikken la Tynæs og de andre kvinnelige sosialistene vekt på klassemotsetningene, ikke på kjønnsmotsetningen. Hun leste sosialistiske teoretikere som Ferdinand Lassalle, August Bebel, Karl Marx og anarkisten Pjotr Krapotkin. | <onlyinclude>Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om “Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?”. Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. </onlyinclude> Han måtte legge like mye vekt på å vinne kvinnene politisk “som f.ex. at vinde den pige, han har fattet kjærlighed til”. Men trass i denne kritikken la Tynæs og de andre kvinnelige sosialistene vekt på klassemotsetningene, ikke på kjønnsmotsetningen. Hun leste sosialistiske teoretikere som Ferdinand Lassalle, August Bebel, Karl Marx og anarkisten Pjotr Krapotkin. | ||
1895 hadde hun vært med på å stifte den første sosialdemokratiske kvinneforeningen. 1901 deltok hun i stiftelsen av Arbeiderpartiets Kvindeforbund og satt som formann (som det den gang het) 1904–05 og 1906–20. Hun bidrog til å stifte flere lokale kvinneforeninger og ledet selv foreningen på [[Grünerløkka]] fra 1907, og hun var en mye brukt agitator og taler som gjorde inntrykk. Hun talte på stevner om kvinnelig stemmerett, om Fabrikktilsynslovens bestemmelser om kvinner eller kamp mot krig, som da hun 1915 opptrådte på den internasjonale kvinnedagen 8. mars sammen med bl.a. den russiske eksilbolsjeviken og feministen Aleksandra Kollontaj. Stadig var temaet at kvinnene måtte – og var i ferd med å – komme med i den sosiale og politiske kampen. | 1895 hadde hun vært med på å stifte den første sosialdemokratiske kvinneforeningen. 1901 deltok hun i stiftelsen av Arbeiderpartiets Kvindeforbund og satt som formann (som det den gang het) 1904–05 og 1906–20. Hun bidrog til å stifte flere lokale kvinneforeninger og ledet selv foreningen på [[Grünerløkka]] fra 1907, og hun var en mye brukt agitator og taler som gjorde inntrykk. Hun talte på stevner om kvinnelig stemmerett, om Fabrikktilsynslovens bestemmelser om kvinner eller kamp mot krig, som da hun 1915 opptrådte på den internasjonale kvinnedagen 8. mars sammen med bl.a. den russiske eksilbolsjeviken og feministen [[Aleksandra Kollontaj]]. Stadig var temaet at kvinnene måtte – og var i ferd med å – komme med i den sosiale og politiske kampen. | ||
Martha Tynæs representerte kvinnebevegelsen i partiets sentralstyre frem til 1918. Som tilhenger av det sosialdemokratiske mindretallet ble hun da erstattet av en som tilhørte den radikale, “nye retning” i partiet. Fra 1919 var hun medlem av ledelsen i den sosialdemokratiske opposisjonen, 1921 brøt hun med DNA og gikk inn i ledelsen i det nystiftede [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (som ble gjenforent med DNA 1927). | Martha Tynæs representerte kvinnebevegelsen i partiets sentralstyre frem til 1918. Som tilhenger av det sosialdemokratiske mindretallet ble hun da erstattet av en som tilhørte den radikale, “nye retning” i partiet. Fra 1919 var hun medlem av ledelsen i den sosialdemokratiske opposisjonen, 1921 brøt hun med DNA og gikk inn i ledelsen i det nystiftede [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (som ble gjenforent med DNA 1927). | ||