Mary Onsrud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:1927-MaryOnsrud-utebide-ca1927.JPG|miniatyr|Mary Nordsveen (sener Onsrud). Bildet er tatt av senere ektemann Osvald Onsrud på midten av 1920-tallet.]]
[[Fil:1927-MaryOnsrud-utebide-ca1927.JPG|miniatyr|Mary Nordsveen (sener Onsrud). Bildet er tatt av senere ektemann Osvald Onsrud på midten av 1920-tallet.]]
'''[[Mary Onsrud]]''' (født 24. februar 1903 i [[Vardal]], død 16. februar 1974) var buntmaker og medgrunnlegger av [[Oplandske Luefabrikk]].
'''[[Mary Onsrud]]''' (født 24. februar 1903 i [[Vardal]], død 16. februar 1974) var buntmaker og medgrunnlegger av [[Oplandske Luefabrikk]] (senere Opplandske Luefabrikk AS).


Hun var født '''Mary Nordsveen''' som datter av [[Martinus Nordsveen]] og Inga  på [[Nordsveen (Gjøvik gnr. 44/6)|Nordsveen]]. Hun giftet seg i desember 1927 med [[Osvald Onsrud]] (1902–1969).
Hun var født '''Mary Nordsveen''' som datter av [[Martinus Nordsveen]] og Inga  på [[Nordsveen (Gjøvik gnr. 44/6)|Nordsveen]] i Breiskallen mellom Gjøvik og Raufoss. Hun giftet seg i desember 1927 med [[Osvald Onsrud]] (1902–1969).


Ekteparet startet [[Oplandske Luefabrikk]] i 1927, og det ble deres livsverk. Egentlig var Mary Onsrud opphavet til fabrikken, for hun var
Ekteparet startet [[Oplandske Luefabrikk]] i 1927, og det ble deres livsverk.  
Egentlig var hun buntmaker, men fordi skinn var dyrt og etterspørselen etter skinnprodukter ikke ble ansett å dekke oppstartskostnadene satset de på luer i stedet. I starten var hun eneste produksjonsarbeider mens mannen dreiv det administrative og forretningsmessige. De jobbet hjemmefra i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] 22/24. Etter hvert ansatte hun syere, nummer tre ble hennes søster [[Charlotte Storsveen|Charlotte]]. Bedriften utvidet til nye lokaler på 1930-tallet og ble nå en reell fabrikk, med verksmester, organiserte arbeidere med mer. Mary Onsrud sluttet som syer, men fortsatte å jobbe med å reparere skinnkåper.


I 1939 kjøpte de [[Wergelands gate (Gjøvik)|Wergelands gate]] 7 og ble seinere naboer til luefabrikken da Osvald Onsrud i 1952 kjøpte [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] 6 og [[Kringens gate]] 5 og anla fabrikken der.
Hun gikk på Skansen skole (Solheim skole) og var skoleflink. Etter fullført skolegang bistod hun moren i arbeidet på småbruket Nordsveen. Seksten år gammel begynte hun imidlertid i buntmakerlære på Gjøvik hos Frøken Skonovd i Storgaten. Dette var en moteforretning i hatter, luer og skinnvarer. Her lærte Mary det som senere skulle bli grunnlaget for Opplandske Luefabrikk. Selv om hun lærte seg yrket og ble en dyktig medarbeider, fikk hun aldri tatt noe fagbrev. Mary gjorde et forsøk på å ta over forretningen da frøken Skonovd bestemte seg for å selge på grunn av sin etter hvert høye alder. Dessverre klarte hun ikke å finansiere kjøpet og måtte i stedet begynn hos buntmakerforretningen Hols Efterfølger som senere skulle bli H. Bjølseth som eksisterte fram til 1988.
 
Da hun begynte hos Frøken Skonovd ble hun boende hjemme i Nordsveen i Breiskallen og reiste til Gjøvik på jobb. I 1923 fikk hun seg hybel i Gjøvik hos fru Torbjørnsen i Hofsgate. Det var i denne tiden at hun traff sin senere ektemann og forretningspartner [[Osvald Onsrud]].
 
 
Mary og Osvald startet Oplandske Luefabrikk i sin leilighet i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] 22/24.  I starten var hun eneste produksjonsarbeider mens Osvald stod for dett administrative og forretningsmessige i tillegg til å bidra i produksjonen. Allerede få måneder etter oppstarten fikk de sitt første barn sønnen Arne. Datteren Kari ble født i 1930 og Inger i 1942.
 
Kort etter oppstarten ble det ansatt flere sømoperatører, nummer tre ble Marys yngre søster [[Charlotte Storsveen|Charlotte]]. Bedriften utvidet til nye lokaler i bakgården i 1930 og ble nå en reell fabrikk, etter hvert med verksmester, organiserte arbeidere med mer. Mary Onsrud sluttet som sømoperatør og leder for sømavdelingen på Luefabrikken på slutten av 30-tallet, men fortsatte å jobbe med å reparere skinnkåper noe som ble en viktig biinntekt for familien under krigen da det var vanskelig å få tak i materialer til å sy luer.
 
I 1939 kjøpte de og flyttet til [[Wergelands gate (Gjøvik)|Wergelands gate]] 7. Da Osvald Onsrud i 1952 kjøpte [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] 6 og [[Kringens gate]] 5 og flyttet fabrikken hit ble de igjen nesten naboer med bedriften. I 1957 kjøpte Mary og Osvald tomten Marcus Thranesgate 9 og bygde seg en moderne og stor villa her hvor Mary bodde til sin død.


Mary Onsrud var også ledende i Speiderguttenes mødreklubb. Hun ble nesten 71 år. Sønnen Arne hadde overtatt som leder av luefabrikken. Hun ble gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]] ved siden av mannen.
Mary Onsrud var også ledende i Speiderguttenes mødreklubb. Hun ble nesten 71 år. Sønnen Arne hadde overtatt som leder av luefabrikken. Hun ble gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]] ved siden av mannen.

Nåværende revisjon fra 18. feb. 2024 kl. 19:13

Mary Nordsveen (sener Onsrud). Bildet er tatt av senere ektemann Osvald Onsrud på midten av 1920-tallet.

Mary Onsrud (født 24. februar 1903 i Vardal, død 16. februar 1974) var buntmaker og medgrunnlegger av Oplandske Luefabrikk (senere Opplandske Luefabrikk AS).

Hun var født Mary Nordsveen som datter av Martinus Nordsveen og Inga på Nordsveen i Breiskallen mellom Gjøvik og Raufoss. Hun giftet seg i desember 1927 med Osvald Onsrud (1902–1969).

Ekteparet startet Oplandske Luefabrikk i 1927, og det ble deres livsverk.

Hun gikk på Skansen skole (Solheim skole) og var skoleflink. Etter fullført skolegang bistod hun moren i arbeidet på småbruket Nordsveen. Seksten år gammel begynte hun imidlertid i buntmakerlære på Gjøvik hos Frøken Skonovd i Storgaten. Dette var en moteforretning i hatter, luer og skinnvarer. Her lærte Mary det som senere skulle bli grunnlaget for Opplandske Luefabrikk. Selv om hun lærte seg yrket og ble en dyktig medarbeider, fikk hun aldri tatt noe fagbrev. Mary gjorde et forsøk på å ta over forretningen da frøken Skonovd bestemte seg for å selge på grunn av sin etter hvert høye alder. Dessverre klarte hun ikke å finansiere kjøpet og måtte i stedet begynn hos buntmakerforretningen Hols Efterfølger som senere skulle bli H. Bjølseth som eksisterte fram til 1988.

Da hun begynte hos Frøken Skonovd ble hun boende hjemme i Nordsveen i Breiskallen og reiste til Gjøvik på jobb. I 1923 fikk hun seg hybel i Gjøvik hos fru Torbjørnsen i Hofsgate. Det var i denne tiden at hun traff sin senere ektemann og forretningspartner Osvald Onsrud.


Mary og Osvald startet Oplandske Luefabrikk i sin leilighet i Alfstadgården i Strandgata 22/24. I starten var hun eneste produksjonsarbeider mens Osvald stod for dett administrative og forretningsmessige i tillegg til å bidra i produksjonen. Allerede få måneder etter oppstarten fikk de sitt første barn sønnen Arne. Datteren Kari ble født i 1930 og Inger i 1942.

Kort etter oppstarten ble det ansatt flere sømoperatører, nummer tre ble Marys yngre søster Charlotte. Bedriften utvidet til nye lokaler i bakgården i 1930 og ble nå en reell fabrikk, etter hvert med verksmester, organiserte arbeidere med mer. Mary Onsrud sluttet som sømoperatør og leder for sømavdelingen på Luefabrikken på slutten av 30-tallet, men fortsatte å jobbe med å reparere skinnkåper noe som ble en viktig biinntekt for familien under krigen da det var vanskelig å få tak i materialer til å sy luer.

I 1939 kjøpte de og flyttet til Wergelands gate 7. Da Osvald Onsrud i 1952 kjøpte Marcus Thranes gate 6 og Kringens gate 5 og flyttet fabrikken hit ble de igjen nesten naboer med bedriften. I 1957 kjøpte Mary og Osvald tomten Marcus Thranesgate 9 og bygde seg en moderne og stor villa her hvor Mary bodde til sin død.

Mary Onsrud var også ledende i Speiderguttenes mødreklubb. Hun ble nesten 71 år. Sønnen Arne hadde overtatt som leder av luefabrikken. Hun ble gravlagt på Gjøvik kirkegård ved siden av mannen.

Kilder

  • Mary Nordsveen i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
  • Mary Onsrud i Adressebok for Gjøvik by 1942 fra Digitalarkivet
  • Mary Onsrud i Historisk befolkningsregister.
  • «Fra mann/kone bedrift til en årsomsetning på 8 mill. kroner», Oppland Arbeiderblad 22. november 1977
  • Notiser om Speiderguttenes mødreklubb, Oppland Arbeiderblad 1957–1963
  • Dødsannonse, Aftenposten 18. februar 1974
  • «Gravferd», Oppland Arbeiderblad 25. februar 1974
  • DIS-Norge Gravminnedatabase