Mathias Bjørn: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Kategoriserer.)
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].
'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].


Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, bl a for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Normand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].
Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, blant annet for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Nordmand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] – han var gift med [[Dorthe Meng]] – søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].


Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.
Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.
Linje 9: Linje 9:
* C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''
* C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''


[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Dødsfall i 1676]]

Navigasjonsmeny