Skribenter
95 752
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mathias Hansen Stub]]''' (født [[1704]] i [[Christiania]], døpt 6. mai, død [[24. juni]] [[1768]] samme sted) var [[prokurator]] og [[Oslo politidistrikt|Christianias første politimester]]. Han ble utnevnt til denne stillingen i 1744 og satt i denne i 24 år, fram til sin død. | '''[[Mathias Hansen Stub]]''' (født [[1704]] i [[Christiania]], døpt 6. mai, død [[24. juni]] [[1768]] samme sted) var [[prokurator]] og [[Oslo politidistrikt|Christianias første politimester]]. Han ble utnevnt til denne stillingen i 1744 og satt i denne i 24 år, fram til sin død. Han skal ha vært vel ansett og ble tildelt rangtittelen [[kanselliråd]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Juridisk embetseksamen ble ikke innført før i 1736, så han fikk juridisk opplæring hos faren og mottok kongelig bevilling som [[prokurator]] for alle domstoler i Norge allerede i 1722, altså før han hadde fylt 18 år. | Juridisk embetseksamen ble ikke innført før i 1736, så han fikk juridisk opplæring hos faren og mottok kongelig bevilling som [[prokurator]] for alle domstoler i Norge allerede i 1722, altså før han hadde fylt 18 år. | ||
Han giftet seg 6. september 1739 i Christiania med [[Anna Klim]] (1693–1752) enke etter prokurator [[Jens Madsen Gram]] (1690–1735), og datter av sorenskriver, senere lagmann, bergråd [[David Gørrisen Klim]] (ca. 1643–1714) og [[Magdalena Høyer (1664–1734)|Magdalena Høyer]] (1664–1734). | |||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og forstedene [[Pipervika]], [[Grensen (strøk)|Grensen]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Saugbanken]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Grønlandsleiret]], [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Hovedtangen (Oslo)|Hovedtangen]]. | Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og forstedene [[Pipervika]], [[Grensen (strøk)|Grensen]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Saugbanken]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Grønlandsleiret]], [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Hovedtangen (Oslo)|Hovedtangen]]. | ||
Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for | Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] og hadde hovedansvaret for brolegging, [[Oslos vannforsyning|byens vannforsyning]] og renhold av gatene. | ||
Han skulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev. | |||
{{thumb|Christiania torv Anatomigården.JPG|Stub eide [[Anatomigården]] fra rundt 1750.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Det skal ha vært rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville kunne medføre at laugene gikk under og at byen da ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere. | |||
Han ble etterfulgt av [[Jørgen Andreas Fyhn]] i embetet. | |||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
{{thumb|Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|Hovedbygningen på Løkkeberg, senere adresse [[Geitmyrsveien]] 67.|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1938}} | |||
Etter at [[Skarpretter|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen. | |||
I skjøte av 26. februar 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål]]. | |||
Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark|Bymarken]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||