Mathias Topp: Forskjell mellom sideversjoner
(Småtteri) |
(Bilde, ny overskrift m.m., F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. | <onlyinclude>{{thumb|Mathias Topp.jpg|Mathias Topp|Mustad Autoline}} | ||
'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. </onlyinclude> | |||
== | ==Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn|Brusveen Fabrikker]]. | Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn|Brusveen Fabrikker]]. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
==Mustad== | ==Mustad== | ||
Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]]. | <onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]]. | ||
Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877 ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter. | Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter. | ||
== Pensjonist som 80-åring == | |||
Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]], som går fra [[Raufossvegen|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]], er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 45 i [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]]. | Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]], som går fra [[Raufossvegen|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]], er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 45 i [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]]. | ||
{{sitat|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}} | {{sitat|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}} | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
*{{folketelling person|pf01037076000024|Matheas Topp|1900|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01037076000024|Matheas Topp|1900|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling person|pf01036423000035|Mathias Topp|1910|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01036423000035|Mathias Topp|1910|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433 | *«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433. | ||
*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3 | *«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3. | ||
{{DEFAULTSORT:TOPP; MATHIAS}} | {{DEFAULTSORT:TOPP; MATHIAS}} | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Oppfinnere]] | [[Kategori:Oppfinnere]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:O. Mustad & Søn]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1840]] | [[Kategori:Fødsler i 1840]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1930]] | [[Kategori:Dødsfall i 1930]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 08:07
Mathias Topp (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte rokker og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester Aschenbach. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende Brusveen Fabrikker.
I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en gårdbruker på Nes på Hedmarken. De fikk flere barn; deriblant fotografen Marie Topp.
Mustad
Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med Clarin Mustad og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av Rødfos Tændstikfabrik.
Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille fiskekroker. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.
Pensjonist som 80-åring
Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen Mathias Topps veg, som går fra Mustadflåa til Nordbyen, er oppkalt etter ham. Selv bodde han i Storgata 45 i Briskebyen.
| Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i Folketellingen 1910) | ||
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- «Topp, Mathias» av Olav Wetting i Norsk biografisk leksikon, 1. utg., b. 16, s. 431-433.
- «Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av Nicolai Rygg, Aftenposten 23. januar 1937 s. 3.