Mathilde Ringi (1849–1914): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Mathilde Ringi (1849-1914)|Mathilde Hansdatter Ringi]]''' (født i Asker 6. februar 1849, død Bærum 27. oktober 1914) var gårdeier, kafévertinne og bestyrer for [[Bærums øl- og vinsamlag]] i Ringigården i Sandvika, Bærum.  

Mathilde var nummer tre i en søskenflokk på minst fem gutter og tre jenter. Hun ble født på gården Dalen, under Bondi i Asker, der også moren, Anne Marie Hansdatter (1821-?), vokste opp. Faren, Hans Jørgen Thorkelsen (1815-?), var skipstømmermann fra [[Grimstad]], men da han i 1841 giftet seg med Anne Marie i Asker kirke, bodde han på Nesøya. Anne Marie sto ved vielsen oppført som pike med bosted (og fødested) Bondidalen. Da parets første barn ble født i 1842, bodde de på Solstad i Asker. Senest fra 1846, da barn nummer to ble født, bodde familien på Dalen (Bondidalen, Lagdalen). Fra 1859 står faren oppført som selveier på Dalen.  

I 1872 giftet Mathilde seg med [[Karl Ringi (1841-1898)|Karl Ringi]] (1841-1898), sønn av Elisabet (Haagine Elise) og Jan Kristensen Ringi. Faren til Karl ble født på Nedre Ringi, uten odel. Han bygde [[Ringigården]], i dagens (2020) Sandvika sentrum ([[Rådmann Halmrasts vei]]). I 1875 bodde det tre husstander her:  

* [[Mathilde Laura Ringi (1848-1925)|Mathilde Laura]] (1848-1925) og [[Johan Nikolai Ringi]] (1842-?) med tre barn og barnepiken Maren Eriksdatter.  

De to navnesøstrene var født med en knapt års mellomrom og gift med hver sin bror. Mathilde Laura og Johan Nikolai med familie flyttet etter hvert til Lille Høvik gård, mens Mathilde og Karl ble boende i Sandvika. Paret fikk i 1878 en sønn, Johan Kristoffer.  

== Kafédrift, øl- og vinsalg ==  

Karls far drev omkring 1865 [[poståpneri]] i Ringigården. Ti år senere er han i folketellingen oppført som huseier og ølhandler. Karl figurerer i folketellingen for 1875 og 1891 som henholdsvis stallkar og vognmann, noe som kan tyde på at han var involvert i transporten til ølhandelen. Faren fikk fra 1880 bevilling på øl- og vinsalg av kommunen <ref>{{nb.no|URN:NBN:no-nb_digibok_2011061605069}}, s. 106</ref>. Da han døde i 1884, overtok trolig sønnen geskjeften.  

Om Mathilde står det i 1891 at hun steller i huset. Trolig deltok hun også i arbeidet med ølforretningen. Da Karl døde i 1898, søkte hun Bærum herredsstyre om å overta forretningen, og brevet er påtegnet innvilgelse. Et halvt år senere ble imidlertid Ringis søknad om ølrett for året 1899 avslått. I klagen til herredsstyret skrev hun blant annet at forretningen hadde vært drevet på samme sted i over et halvt århundre. Kommunens representantmøte begrunnet avslaget med det nyopprettede Bærum øl- og vinsamlag, som lå vegg i vegg med Ringis ølforretning. "Men i Betragtning af det exceptionelle Forhold, i hvilken Ansøgerinden vilde befinde seg i, efter at være drevet i en meget lang Aarrække paa en ordentlig og upaaklagelig Maade (...)", gikk herredsstyret enstemmig inn for å be samlagets ledelse la Ringi få bestyrerposten - på så gunstige vilkår som mulig. <ref>''Asker og Bærums Budstikke 1898.12.17''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_18981217_0_2_1}}, s. 1.</ref>  

I folketellingen for 1900 er Mathilde oppført som bestyrerinne for Bærum øl- og vinsamlag, en stilling hun trolig hadde i knappe halvannet år. <ref>''Asker og Bærums Budstikke 1902.09.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19020927_4_79_1}}</ref> I 1902 gikk nemlig samlagets generalforsamling enstemmig og med bifall fra herredsstyret inn for å "sløife" Ringis utskjenkningssted fra april 1903.<ref>''Asker og Bærums Budstikke 1904.03.19''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19040319_6_22_1}}, s. 2</ref> På generalforsamlingen ble det foreslått at samlaget kunne bøte på at Ringi var "berøvet en Ret, der altid havde tillagt Huset" ved å leie lokaler av henne.<ref>Samme sted, s. 1</ref> På siden etter referatet fra generalforsamlingen i Asker og Bærums Budstikke, sto Ringis annonse om utleie av store, romslige lokaler for alle slags møter. <ref>Samme sted, s. 3</ref> I 1910 sto Mathilde oppført i folketellingen som kafévertinne og gårdeier av Ringis hus.  

Mathilde Ringi døde i 1914. ''Socialdemokraten'' skrev i nekrologen over "Mor Ringi" at hun var "en av alle Bærumsfolk kjendt dame" som i mange år drev bevertningssted i Sandvika. Videre at Ringis hus "i tidligere tid [var] for tingmøter og stevner av offentlig karakter". Avisen beskrev Ringi som interessert i bygdas anliggender og en livlig og geskjeftig dame. <ref>''Social-Demokraten 1914.10.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141031_31_254_1}}, s. 4</ref>  

I dødsannonsen er Anna E. og hennes mann Geo. W. Rhoades oppført som pårørende, noe som kan tyde på at broren var død. I farens dødannonse sto begge søsknene som pårørende, Anna Elise med sin tidligere mann, Arthur C. Reeves. Mathilde Ringi er gravlagt på Tanum kirkegård.

<references/>