Mathilde Ringi (1849–1914)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandvika med Ringigården (Ringis hus) til høyre. Mathilde Ringi eide gården etter mannens død og drev øl- og vinutsalg der. Fra: Skillings-Magazin, 1875.

Mathilde Hansdatter Ringi (født i Asker 6. februar 1849, død Bærum 27. oktober 1914) var gårdeier, kafévertinne og bestyrer for Bærums øl- og vinsamlag i Ringigården i Sandvika, Bærum.

Oppvekst

Mathilde var nummer tre i en søskenflokk på minst fem gutter og tre jenter. Hun ble født på gården Dalen (trolig 52/2), under Bondi i Asker, der også moren, Anne Marie Hansdatter (1821-?), vokste opp. Faren, Hans Jørgen Thorkelsen (1815-?), var skipstømmermann fra Grimstad, men da han i 1841 giftet seg med Anne Marie i Asker kirke, bodde han på Nesøya. Anne Marie sto ved vielsen oppført som pike med bosted (og fødested) Bondidalen. Da parets første barn ble født i 1842, bodde de på Solstad i Asker. Senest fra 1846, da barn nummer to ble født, bodde familien på Dalen (Bondidalen, Lagdalen). Fra 1859 står faren oppført som selveier på Dalen.

Ekteskap og familie

I 1872 giftet Mathilde seg med Karl Ringi (1841-1898), sønn av Haagine Elisabet og Jan Kristensen Ringi. Faren til Karl ble født på Nedre Ringi, uten odel. Han fikk bygd Ringigården, i dagens (2020) Sandvika sentrum (Rådmann Halmrasts vei 4). I 1875 bodde det tre husstander her:

  • Elisabeth og Jan med datteren Julie og kokka Josefine Eriksen
  • Mathilde og Karl med datteren Anne Elise (1872-?)
  • Mathilde Laura (1848-1925) og Nikolai Ringi (1842-?) med tre barn og barnepiken Maren Eriksdatter.

De to navnesøstrene var født med et knapt års mellomrom og gift med hver sin bror. Mathilde Laura og Nikolai med familie flyttet etter hvert til Lille Høvik gård, mens Mathilde og Karl ble boende i Sandvika. Paret fikk i 1878 et barn til, Johan Kristoffer.

Kafédrift, øl- og vinsalg i Ringigården

I 1865 drev Karls far, Jan Ringi, poståpneri i Ringigården. Tre år senere var han en av tretten bæringer som betalte skatt til fattigkassen for øl- og vinsalg.[1] I folketellingen for 1875 står han oppført med ølhandel som yrke. Jan døde i 1884, og i 1885 er retten til øl- og vinutsalg knyttet til kona Elisabet.[2] I 1891 er hun oppført i folketellingen som huseier med ølhandel, og i 1900 står det at hun tidligere har handlet i Sandvika. I mellomtiden må øl- og vinretten være overdratt til Karl. I folketellingen for 1875 og 1891 er yrket hans henholdsvis stallkar og vognmann. Kanskje drev han i denne perioden transport i tilknytning til foreldrenes forretning.

Om Mathilde står det i folketellingen for 1891 at hun steller i huset, men trolig arbeidet hun også med forretningen. Etter Karls død i 1898 søkte hun Bærum herredsstyre om å overta sin manns forretning, og søknaden ble innvilget. Et halvt år senere ble imidlertid Ringis søknad om ølrett for året 1899 avslått. I klagen til herredsstyret skrev hun blant annet at forretningen hadde vært drevet på samme sted i over et halvt århundre.[3] Kommunens representantmøte begrunnet avslaget med det nyopprettede (1898) Bærum øl- og vinsamlag. "Men i Betragtning af det exceptionelle Forhold, i hvilken Ansøgerinden vilde befinde seg i, efter at være drevet i en meget lang Aarrække paa en ordentlig og upaaklagelig Maade (...)", gikk herredsstyret enstemmig inn for å be samlagets ledelse la Ringi få bestyrerposten - på så gunstige vilkår som mulig.[4]

Bærum øl- og vinsamlag hadde i 1900 utsalg åtte steder i Bærum, blant annet i Ringis hus og i et lokale vegg i vegg. I folketellingen samme år er Mathilde oppført som bestyrerinne for samlaget. I 1902 gikk imidlertid samlagets generalforsamling enstemmig og med bifall fra herredsstyret inn for å "sløife" Ringis utskjenkningssted fra april 1903.[5] På generalforsamlingen ble det foreslått at samlaget kunne bøte på at Ringi var "berøvet en Ret, der altid havde tillagt Huset" ved å leie lokaler av henne.[6] I Asker og Bærums Budstikke, en side etter referatet fra generalforsamlingen, sto Ringis annonse om utleie av store, romslige lokaler for alle slags møter.[7] I 1910 er Mathilde oppført i folketellingen som kafévertinne og eier av Ringis hus.

Ettermæle

Mathilde Ringi døde i 1914. Socialdemokraten skrev i nekrologen over "Mor Ringi" at hun var "en av alle Bærumsfolk kjendt dame", som i mange år drev bevertningssted i Sandvika. Videre at Ringis hus tidligere ble brukt til "tingmøter og stevner av offentlig karakter". Avisen beskrev ellers Ringi som en livlig og geskjeftig dame, som var interessert i bygdas anliggender.[8]

I dødsannonsen er Anna E. og hennes mann Geo. W. Rhoades oppført som de eneste pårørende, noe som kan tyde på at broren på dette tidspunktet var død.[9] I farens dødannonse sto begge søsknene som pårørende (Anna Elise da med sin tidligere mann, Arthur C. Reeves).[10] Mathilde Ringi er gravlagt på Tanum kirkegård.

Fotnoter

  1. ↑ Bærum, b2: 195
  2. ↑ Bærum, b2: 195
  3. ↑ Jacobsen: 97
  4. ↑ Asker og Bærums Budstikke 1898.12.17: 1.
  5. ↑ Asker og Bærums Budstikke 1904.03.19: 2
  6. ↑ Asker og Bærums Budstikke 1904.03.19: 1
  7. ↑ "Asker og Bærums Budstikke 1904.03.19: 3
  8. ↑ Social-Demokraten 1914.10.31: 4
  9. ↑ Aftenposten 1898.04.20. Digital versjon på Nettbiblioteket: 3.
  10. ↑ Asker og Bærums Budstikke 1914.10.31. Digital versjon på Nettbiblioteket: 3.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mathilde_Ringi_(1849–1914)&oldid=2105516»