Matrikkelen 1886: Forskjell mellom sideversjoner

satt inn bilde
(Matrikkelomtaler)
(satt inn bilde)
Linje 1: Linje 1:
'''Matrikkelen 1886''' er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av [[matrikkelen 1838]], der man hadde løst en del problemer i eldre [[matrikkel|matrikler]] ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi [[Leksikon:landskyld|skylda]] i penger.  
<onlyinclude>{{thumb|Fil:No-nb digibok 2014010838007 0180 1.jpg|Den forberedende matrikkelkommisjonen i Kråkstad i 1864|Østlid, Martin: Kråkstad b.1}}'''Matrikkelen 1886''' er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av [[matrikkelen 1838]], der man hadde løst en del problemer i eldre [[matrikkel|matrikler]] ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi [[Leksikon:landskyld|skylda]] i penger. </onlyinclude>


I [[1863]] bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert [[herred]] satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som [[Aker kommune]], ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.
I [[1863]] bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert [[herred]] satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som [[Aker kommune]], ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.