Matrikkelgård: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkefiks
m (lenkefiks)
m (lenkefiks)
Linje 9: Linje 9:
I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.
I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.


En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[Leksikon:Landskyld|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[utskiftning]]ene, som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].
En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[Leksikon:Landskyld|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[Leksikon:Teigblanding|teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[Leksikon:utskiftning|utskiftningene]], som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].


De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.
De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.
30 418

redigeringer