7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Patrilinearitet som hovedregel == | == Patrilinearitet som hovedregel == | ||
Motstykket er [[patrilinearitet]], som historisk er vært dominerende prinsipp i norsk samfunnsliv, herunder i historie og genealogi. I eldre slektsgranskning var farsopphavet gjerne det første som noen tok fatt på når slekten skulle spores bakover til bønder | Motstykket er [[patrilinearitet]], som historisk er vært dominerende prinsipp i norsk samfunnsliv, herunder i historie og genealogi. I eldre slektsgranskning var farsopphavet gjerne det første som noen tok fatt på når slekten skulle spores bakover til bønder, storbønder – eller aller helst til [[Harald Hårfagre]]. [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]]s [[nasjonalisme]] dyrket både [[viking]]etid og [[høymiddelalder]]: to perioder som begge representerte norsk selvstendighet, og som i folks historiske bevissthet skulle balansere underlegenheten som fire hundre år under fremmed styre angivelig hadde påført riket. Herunder var en [[Norges monarker|lang kongerekke]] – lengde var kanskje viktigere enn historisitet da rekken ble oppfunnet – selve hovedverket i markedsføringen som skulle styrke Norges legitimitet som nyselvstendig stat. Kongerekken var svært fremtredende i en offentlighet som i alminnelighet tilbad norsk opprinnelse. Dette beveget også mange slekter til å lage sin egen «kongerekke» som overfor sambygdinger slo fast at man ''minst'' var like gjev som andre. | ||
Fokuset på mannsrekker kan likevel ikke bare tolkes som uttrykk for fordommer, men fant også dekning i harde juridiske realiteter. Det meste i samfunnet ble nemlig arvet langs mannsrekker: alt fra [[patronym]]ika og [[slektsnavn|faste slektsnavn]] til makt, penger og jord gikk i hovedsak fra far til sønn, ikke minst som følge av menns [[Leksikon:Mannslodd|bedre arverett]]. Alt fra leilendingebruk til Norges trone ble [[agnat]]isk nedarvet. Det er med andre ord ikke ubegrunnet at eldre slektsgranskning er vært basert på patrilinearitet. Samtidig har fokuset på mannsrekker gjort det lett å overse kvinnerekkers rolle som samtids- og historisk aktør. | Fokuset på mannsrekker kan likevel ikke bare tolkes som uttrykk for fordommer, men fant også dekning i harde juridiske realiteter. Det meste i samfunnet ble nemlig arvet langs mannsrekker: alt fra [[patronym]]ika og [[slektsnavn|faste slektsnavn]] til makt, penger og jord gikk i hovedsak fra far til sønn, ikke minst som følge av menns [[Leksikon:Mannslodd|bedre arverett]]. Alt fra leilendingebruk til Norges trone ble [[agnat]]isk nedarvet. Det er med andre ord ikke ubegrunnet at eldre slektsgranskning er vært basert på patrilinearitet. Samtidig har fokuset på mannsrekker gjort det lett å overse kvinnerekkers rolle som samtids- og historisk aktør. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
=== Etternavn === | === Etternavn === | ||
Det finnes tilfeller av matrilineære slektsnavn, det vil si slektsnavn som har fulgt matriliner gjennom flere generasjoner. Teknisk skjedde overføringen vanligvis som dåpsnavn (det som i dag kalles mellomnavn). I færre tilfeller dreier det seg om etternavn. | Det finnes tilfeller av matrilineære slektsnavn, det vil si slektsnavn som har fulgt matriliner gjennom flere generasjoner. Teknisk skjedde overføringen vanligvis som dåpsnavn (det som i dag kalles mellomnavn). I færre tilfeller dreier det seg om etternavn. | ||
| Linje 45: | Linje 43: | ||
=== Fornavn === | === Fornavn === | ||
Fra samme distrikt har man Lisbet Olsdatter, hvis fornavn både var nedarvet fra mormoren og fra farmoren. I mormorens tilfelle gikk fornavnet tilbake til Lisbet Mikkelsdatter, som bodde på [[Mo (Vefsn)|Mo]]. I farmorens tilfelle stammet fornavnet fra Lisbet Larsdatter, gift [[Budde]], som selv kanskje hadde fornavnet etter oldemoren Elisabeth «Elsebe» Adriansdatter [[Falch (slekt i Trondheim)|Falch]]. | Fra samme distrikt har man Lisbet Olsdatter, hvis fornavn både var nedarvet fra mormoren og fra farmoren. I mormorens tilfelle gikk fornavnet tilbake til Lisbet Mikkelsdatter, som bodde på [[Mo (Vefsn)|Mo]]. I farmorens tilfelle stammet fornavnet fra Lisbet Larsdatter, gift [[Budde]], som selv kanskje hadde fornavnet etter oldemoren Elisabeth «Elsebe» Adriansdatter [[Falch (slekt i Trondheim)|Falch]]. | ||
| Linje 83: | Linje 79: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Reflist|refs= | <small>{{Reflist|refs= | ||
<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref> | <ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref> | ||
<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref> | <ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref> | ||
}} | }}</small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||