276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Matrilinearitet får økt oppmerksomhet == | == Matrilinearitet får økt oppmerksomhet == | ||
I senere år har flere historikere og genealoger åpnet øynene for historien som eksisterer i matriliner. En forholdsvis tidlig artikkel var | I senere år har flere historikere og genealoger åpnet øynene for historien som eksisterer i matriliner. En forholdsvis tidlig artikkel var «Slektsgransking gjennom kvinneledd» ([[1991]]) av [[Arnvid Lillehammer]]. Ved å vinkle historien i et matrilineært perspektiv, kan en slekts vei til nåtiden og ikke minst en slekts selvforståelse i nåtiden tolkes og oppfattes på en helt annen måte enn det vanlige narrativet om farsslekt gir rom for. | ||
Det finnes flere grunner til at kvinnerekker kan ha spesiell relevans for historie og genealogi: | Det finnes flere grunner til at kvinnerekker kan ha spesiell relevans for historie og genealogi: | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
* Morskap er det sikreste biologiske opphavet som finnes, særlig før surrogati ankom. Sammenlikn med [[pater est-prinsippet]]. | * Morskap er det sikreste biologiske opphavet som finnes, særlig før surrogati ankom. Sammenlikn med [[pater est-prinsippet]]. | ||
* Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner. | * Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner. | ||
Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref>Grønvold 1924: 5.</ref> | |||
: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. […] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens. | |||
== Arv gjennom kvinnerekker == | == Arv gjennom kvinnerekker == | ||
Så vel materiell som immateriell arv kan overføres gjennom kvinnerekker. Slik arv omfatter blant annet: | Så vel materiell som immateriell arv kan overføres gjennom kvinnerekker. Særlig tydelig er dette når vi går bakover i tid; når kjønnsrollene er tydelig definert, blir arvelighet i forholdet mor–datter og far–sønn viktigere enn i tider der kjønnsrollemønsteret brytes ned. Slik arv omfatter blant annet: | ||
* For-, mellom- og etternavn. | * For-, mellom- og etternavn. | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
Arvegang: | Arvegang: | ||
* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2025&tree=Roy | * [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2025&tree=Roy Karen Nielsdatter Tanche] (død [[1749]]), stammor til slekten Tanche på Helgeland | ||
** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2032&tree=Roy | ** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2032&tree=Roy Hilleborg Thorsdatter Tanche] ([[1726]]-[[1798]]), forriges datter | ||
*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13042&tree=Roy | *** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13042&tree=Roy Karen Tanche Olsdatter] ([[1755]]-[[1785]]), forriges datter | ||
**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13048&tree=Roy | **** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I13048&tree=Roy Karen Tanche Andersdatter] ([[1787]]-[[1856]]), forriges stedatter ''post mortem'' | ||
***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I19922&tree=Roy | ***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I19922&tree=Roy Karen Tanche Persdatter] ([[1834]]-[[1882]]), Karen Tanche Andersdatters datterdatter | ||
***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I22255&tree=Roy | ***** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I22255&tree=Roy Karen Tanche Andreasdatter] ([[1852]]-[[1860]]), Karen Tanche Andersdatter datterdatter | ||
****** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I24944&tree=Roy | ****** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I24944&tree=Roy Karen Tanche Edvardsdatter, g. Kummermo] ([[1886]]-[[1974]]), forriges søsterdatter | ||
=== Fornavn === | === Fornavn === | ||
| Linje 47: | Linje 51: | ||
Arvegang gjennom mormor: | Arvegang gjennom mormor: | ||
* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2009&tree=Roy | * [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I2009&tree=Roy Lisbet Mikkelsdatter] (død [[1752]]) | ||
** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21065&tree=Roy | ** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21065&tree=Roy Lisbet Andersdatter] ([[1719]]-e. [[1801]]), forriges datterdatter | ||
*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21062&tree=Roy | *** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I21062&tree=Roy Lisbet Arntsdatter] ([[1786]]-[[1869]]), forriges sønnedatter | ||
**** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy | **** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy Lisbet Olsdatter, g. Haukland] ([[1849]]-[[1932]]), forriges datterdatter | ||
Arvegang gjennom farmor: | Arvegang gjennom farmor: | ||
* [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I9533&tree=Roy | * [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I9533&tree=Roy Lisbet Larsdatter, g. Budde] (om. [[1710]]-om. [[1750]]) | ||
** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy | ** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy Lisbet Larsdatter] ([[1779]]-[[1848]]), forriges datterdatter | ||
*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy | *** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy Lisbet Olsdatter, g. Haukland] ([[1849]]-[[1932]]), forriges sønnedatter | ||
== Matronym == | |||
Mens [[patronym]], altså fars navn med -sen/-son eller -datter/-dotter har vært standarden i norsk navneskikk, finnes det også eksempler på matronymer. Et kjent tilfelle er [[Svein Alfivasson]], jarl av Norge fra 1029 til 1035. Han skulle normalt hatt patronym etter faren Knut, men fordi hans makt hvilte på moren Alfivas posisjon ble matronymet brukt. Et nyere eksempel er forfatteren [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], som selv tok matronymet. | |||
== Matrilinearitet i sosial kontekst == | == Matrilinearitet i sosial kontekst == | ||
Historisk defineres en families sosiale status eller klasse og i eldre tider også [[stand]]stilhørighet ut fra farens [[patriline]]: hvis faren var [[arbeider]] med Hansen som slektsnavn, var også barnene først og fremst arbeidere med Hansen som slektsnavn, og da hjalp det lite at mormoren for eksempel var en [[Løvenskiold]]. I historie og genealogi og i beslektede fag som sosiologi kan kategorisk fokus på patriline likevel være en kilde til feil- eller ufullstendige tolkninger, noe som følgende eksempler illustrerer. | Historisk defineres en families sosiale status eller klasse og i eldre tider også [[stand]]stilhørighet ut fra farens [[patriline]]: hvis faren var [[arbeider]] med Hansen som slektsnavn, var også barnene først og fremst arbeidere med Hansen som slektsnavn, og da hjalp det lite at mormoren for eksempel var en [[Løvenskiold]]. I historie og genealogi og i beslektede fag som sosiologi kan kategorisk fokus på patriline likevel være en kilde til feil- eller ufullstendige tolkninger, noe som følgende eksempler illustrerer. | ||
[http://www.tuxen.info/anetavle.htm | Et bilde på Tuxen.info<ref>[http://www.tuxen.info/anetavle.htm Anetavle, Tuxen.info]</ref> viser ikke bare fremstående representanter for [[1900-tallet]]s dansk-nordnorske overklasse. Det viser også en mor, en mormor og en mormors mor som er representanter for personens matrilineære historie, herunder materiell og immateriell arv fra [[Nord-Norge]]s lille, lukkede og kulturelt distinkte godseierklasse. Personens patriline stammer på sin side fra en maler. Ved å tolke historien i et matrilineært perspektiv, fanges informasjon opp som er avgjørende for å forstå personens fullstendige bakgrunn og som patrilineært orientert historie enten overser eller utilstrekkelig belyser. Hvilken vei til nåtiden har personen: en uektefødt malermesters vei eller overklasse gjennom fem hundre år? Spørsmålet vil tiltrekke ulike svar avhengig av om historien vinkles i et patrilineært eller matrilineært perspektiv. | ||
Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere. | Et annet eksempel på matrilinearitet finnes ved å studere [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatter]]s etterslekt, som ikke regnes som en slekt ''suo jure'', men som viser mange av de samme trekkene som finnes hos patrilineært definerte slekter, blant annet at visse fornavn går igjen hos etterkommere og at sosial status over lang tid fremstår som stabil og homogen (ikke som volatil og svært differansiert) hos etterkommere. | ||
Et tredje eksempel er [[Karen Mogensdatter (d. 1819)|Karen Mogensdatter]], som var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Gjennom sin matriline hadde Karen blant annet arvet jord som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]] og det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref | Et tredje eksempel er [[Karen Mogensdatter (d. 1819)|Karen Mogensdatter]], som var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Gjennom sin matriline hadde Karen blant annet arvet jord som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]] og det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref>Brandt 1985: 261.</ref> Det at hun satt med tidligere adelsjord, men også det at hun som kvinne i det hele tatt eiet jord i en samtid hvor nesten alle var [[leilending]]er, gjør det vanskelig å gi en meningsfull tolkning av Karen hvis man utelukkende forklarer henne ut fra farsslekten og samtidig underslår matrilineære tilførsler til hennes sosiale status. | ||
== Matrilinearitet i juridisk kontekst == | == Matrilinearitet i juridisk kontekst == | ||
| Linje 72: | Linje 79: | ||
* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn|lyst i kull og kjønn]]. | * Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn|lyst i kull og kjønn]]. | ||
* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre. | * Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre. | ||
* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet. | * I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19 og [https://www.budstikka.no/familievernkontoret/asker-og-barum-tingrett/familieliv/mor-star-sterkere-i-barnefordelingssaker/s/5-55-293245 «– Mor står sterkere i barnefordelingssaker»], ''Budstikka''. Publ. 2016-04-07, lest 2019-02-19.</ref> | ||
* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre. | * Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre. | ||
== Matrilinearitet i religiøs kontekst == | == Matrilinearitet i religiøs kontekst == | ||
Innenfor visse trosretninger ansees medlemskap i [[jødisk]] tro og folk å følge matriliner.<ref | Innenfor visse trosretninger ansees medlemskap i [[jødisk]] tro og folk å følge matriliner.<ref>Groth 2009.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
< | <references /> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Brandt 1985}} | * {{Brandt 1985}} | ||
* [[Groth, Bente]] | * [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom | ||
* Johansen, Frank H. ''et al.'' | * Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/ | ||
* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». | * [[Fredrik Grønvold|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}} | ||
* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] | * [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158. | ||
* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] | * [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t | ||
* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] [[2002]]. «Matrilineality». Hentet den 22.09.2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Matrilineality | |||
[[Kategori:Slektshistorie]] | [[Kategori:Slektshistorie]] | ||
{{bm}} | |||
{{Kvinner i | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{tilsyn}} | |||