Matrosdress: Forskjell mellom sideversjoner
(→Historikk: mellomlagrer) |
(mellomlagrer litt til) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. | '''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. I begynnelsen var matrosdressen særlig brukt til gutter, men etterhvert ble også matroskjoler populære for jenter. Mot slutten av 1800-tallet var matrosdressen først og fremst brukt av overklassebarn, men i løpet av 1900-tallet har dressen vært enormt populær og blitt brukt av barn fra svært forskjellige bakgrunner. | ||
==Utseende== | ==Utseende== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Matrosdressen ble først populær i ZXXX. | Matrosdressen ble først populær i ZXXX. | ||
Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt | Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i [[primærsnitt]]. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde det enkle snittet at klærne var enkle å sy selv. | ||
Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen. De var ofte sydd i slitesterke materialer, og hadde en form som tillot at barna lekte og beveget seg. | Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen. De var ofte sydd i slitesterke materialer, og hadde en form som tillot at barna lekte og beveget seg. | ||
Markerte overgang fra småbarntøy (guttekjoler) til barnetøy (maskuline assosiasjoner) | Markerte overgang fra småbarntøy (guttekjoler) til barnetøy (maskuline assosiasjoner). | ||
'''England''' | |||
I framstillinger av matrosdressens historie, har ofte de kongelige blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia, hvor matrosdressen ble enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet, fikk den senere kong Edward på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. Bakgrunnen for prinsens matrosdress var flere, - en personlig motivasjon var nok at det var morsomt for prinsen å være kledd som de voksne på skipet, og at matrosdressen var et mer praktisk plagg enn det han var kledd i til daglig. Men i 1846 ble også prinsen avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt, og da fikk prinsens matrosdress også et patriotisk aspekt. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbrittannia. | |||
''' | '''Norge''' | ||
I 1907 hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen. | |||
Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> | Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 12:53
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Matrosdress ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. I begynnelsen var matrosdressen særlig brukt til gutter, men etterhvert ble også matroskjoler populære for jenter. Mot slutten av 1800-tallet var matrosdressen først og fremst brukt av overklassebarn, men i løpet av 1900-tallet har dressen vært enormt populær og blitt brukt av barn fra svært forskjellige bakgrunner.
Utseende
Matrosdressen er barneklær, men de er basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.[1]
Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlig til vinterbruk. Hvite matrosdresser i bomull har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegne er at den har en stor, firkantet krave. Denne kraven er som regel avtagbar, og kan vaskes separat. Guttedrakta bruker bukser, og buksenes fasong varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser.
Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære.
Historikk
Matrosdressen ble først populær i ZXXX.
Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i primærsnitt. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde det enkle snittet at klærne var enkle å sy selv.
Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen. De var ofte sydd i slitesterke materialer, og hadde en form som tillot at barna lekte og beveget seg.
Markerte overgang fra småbarntøy (guttekjoler) til barnetøy (maskuline assosiasjoner).
England I framstillinger av matrosdressens historie, har ofte de kongelige blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia, hvor matrosdressen ble enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet, fikk den senere kong Edward på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. Bakgrunnen for prinsens matrosdress var flere, - en personlig motivasjon var nok at det var morsomt for prinsen å være kledd som de voksne på skipet, og at matrosdressen var et mer praktisk plagg enn det han var kledd i til daglig. Men i 1846 ble også prinsen avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt, og da fikk prinsens matrosdress også et patriotisk aspekt. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbrittannia.
Norge
I 1907 hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen.
Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.[2]. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.[3]
Bildetekst1
Bildetekst2
Like kraver
Damernes haandbog 1918
Vestfossen 1922
1915
1923
1891
Cellulose
1910
Arbeidermannskor 1937
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
