Matrosdress

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Matrosdress ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. I begynnelsen var matrosdressen særlig brukt til gutter, men etterhvert ble også matroskjoler populære for jenter. Mot slutten av 1800-tallet var matrosdressen først og fremst brukt av overklassebarn, men i løpet av 1900-tallet har dressen vært enormt populær og blitt brukt av barn fra svært forskjellige bakgrunner.

Utseende

Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange matrialer og utforminger.

Matrosdressen er barneklær, men de er basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.

Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlig til vinterbruk. Hvite matrosdresser i bomull har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegne er at den har en stor, firkantet krave. Denne kraven er som regel avtagbar, og kan vaskes separat. Guttedrakta bruker bukser, og buksenes fasong varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser.

Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære.

Historikk

Postkort som viser Kronprins Olav i matrosdress i 1907 (Karl Anderson)

Matrosdressen ble først populær i ZXXX.

Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i primærsnitt. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde det enkle snittet at klærne var enkle å sy selv.

Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen. De var ofte sydd i slitesterke materialer, og hadde en form som tillot at barna lekte og beveget seg.

Markerte overgang fra småbarntøy (guttekjoler) til barnetøy (maskuline assosiasjoner).

England I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var detnok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, dessuten var matrosdressen et mer praktisk plagg enn det han var kledd i til daglig. Likevel spilte prinsens matrosdress også en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbrittannia.

Norge Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920- og 30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.

I 1907 hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen.

• 

  Bildetekst1

• 

  Bildetekst2

• 
• 

  Like kraver

• 

  Damernes haandbog 1918

• 

  Vestfossen 1922

• 

  1915

• 

  1923

• 

  1891

• 

  Cellulose

• 

  1910

• 

  Arbeidermannskor 1937