Matrosdress

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Matrosdress ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. Jenteversjonen kalles gjerne matroskjole. Mot slutten av 1800-tallet var matrosdressen først og fremst brukt av overklassebarn, men i løpet av 1900-tallet har dressen vært enormt populær og blitt brukt av barn fra svært forskjellige bakgrunner.

Utseende

Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange matrialer og utforminger.

Matrosdressen er barneklær, men de er basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.

Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser, ofte i ull, har vært vanlig til vinterbruk. Hvite matrosdresser i bomull har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegne er at den har en stor, firkantet krave. Denne kraven er som regel avtagbar, og kan vaskes separat. Guttedrakta bruker bukser, og buksenes fasong varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser.

Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære.

Historikk

Postkort som viser Kronprins Olav i matrosdress i 1907 (Karl Anderson)

Matrosdressens historie som barnetøy begynte i England på xxx- tallet, hvor prins xxxx fikk

Matrosdressens popularitet har flere årsaker. For mange var det en fordel at klærnes snitt var enkelt og klærne var lette å sy selv. Ofte ble den dessuten sydd i slitesterke stoffer og tålte at barna lekte og beveget seg.

Kongefamilieassosiasjoner er visst motbevist, - dette bør altså tones ned Matrosdressens historie som barneklær begynte hos den britiske kongefamilien på 1840-tallet. Kongebarna fikk sydd like klær som kongeskipets ansatte. Motivasjonen varn ok både at det var morsomt for barna å være kledd som skipets mannskap, - men også at disse arbeidsklærne var mer praktiske enn det prinsene gikk kledd i til daglig. En av prinsene ble malt i matrosdressen sin, og da dette bildet ble kjent ble det en inspirasjon for andre. Likevel skulle det ta tid før matrosdressens popularitet virkelig skøt fart. I Norge spilte kronprins Olav en rolle for matrosdressens popularitet. I 1907 hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen.

Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.

• 

  Bildetekst1

• 

  Bildetekst2

• 
• 

  Like kraver

• 

  Damernes haandbog 1918

• 

  Vestfossen 1922

• 

  1915

• 

  1923

• 

  1891

• 

  Cellulose

• 

  1910

• 

  Arbeidermannskor 1937