Matthias Foss: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Matthias Jørgensen Foss''' (fødd 8. mars [[1714]] i København, død 31. januar [[1792]] i Jostedalen) var sokneprest i [[Jostedal]] i mest 50 år, frå 1742 til han døydde. Han er mest kjent for ''Justedalens kortelige Beskrivelse'', ei historisk-topografisk skildring han skreiv i 1750 (prenta 1802). <br />
'''Matthias Jørgensen Foss''' (oftast kalla ''Mathias'') (fødd 8. mars [[1714]] i København, død 31. januar [[1792]] i Jostedalen) var sokneprest i [[Jostedal]] i mest 50 år, frå 1742 til han døydde. Han er mest kjent for ''Justedalens kortelige Beskrivelse'', ei historisk-topografisk skildring han skreiv i 1750 (prenta 1802). <br />
Foss var son av skipparen Jørgen Foss og vart cand.theol. i 1741. Den 5. mai 1741 vart han utnemnt til sokneprest i Jostedalen, og han kom til bygda og overtok prestekallet 7. april 1742. Han var gift med Marie Hedvig Christie Dreyer, og dei fekk seks born som ein kjenner til. <br />
Foss var son av skipparen Jørgen Foss og vart cand.theol. i 1741. Den 5. mai 1741 vart han utnemnt til sokneprest i Jostedalen, og han kom til bygda og overtok prestekallet 7. april 1742. Han var gift med Marie Hedvig Christie Dreyer, og dei fekk seks born som ein kjenner til. <br />
Foss kom raskt på kant med den vesle kyrkjelyden og var i to prosterettssaker 1745-46 og 1753 med allmugen. Han kom òg på kant med kona si, noko som førte til at det vart teke opp forhøyr i prosteretten i 1761. Dei vart separerte i 1763, og Marie Dreyer døydde lutfattig i Bergen i 1777. Tilhøvet til kona og allmugen er nok hovudforklaringa på at han aldri kom seg bort frå Jostedalen, noko han prøvde hardt på fleire gonger. <br />
Foss kom raskt på kant med den vesle kyrkjelyden og var i to prosterettssaker 1745-46 og 1753 med allmugen. Han kom òg på kant med kona si, noko som førte til at det vart teke opp forhøyr i prosteretten i 1761. Dei vart separerte i 1763, og Marie Dreyer døydde lutfattig i Bergen i 1777. Tilhøvet til kona og allmugen er nok hovudforklaringa på at han aldri kom seg bort frå Jostedalen, noko han prøvde hardt på fleire gonger. <br />
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer