Max Manus (1914–1996): Forskjell mellom sideversjoner

'''Max Manus''', egentlig ''Maximo Guillermo Manus'' (født [[9. desember]] [[1914]], død [[20. september]] [[1996]]), var [[Hjemmefronten|motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok i flere viktige sabotasjeaksjoner, og skrev senere bøker om sine opplevelser. I [[2008]] kom filmen ''Max Manus'' med Aksel Hennie i tittelrollen.  

Manus' «unorske» navn skyldes at faren tilbrakte mange år i utlandet. Han het opprinnelig Johan Magnussen, men endret det etterhvert til Juan Manus for å gjøre ting lettere i spansktalende land. Han bosatte seg i København, der han og hans danske hustru Gerda Kiørup fikk fire barn. De ble skilt, og Max og søsteren Pia ble med faren til Oslo. Max gikk på [[Ljan skole]] en periode, og flyttet så med faren og søsteren til Cuba.  

Etter en tid på Cuba mønstret han på som sjømann. Deretter fulgte en lengre tur i Andesfjellene. Max Manus reiste så tilbake til Norge, og kom hit omtrent da [[Vinterkrigen]] brøt ut. Han meldte seg som frivillig for [[Finland]]s sak, og ble sendt til Sallafronten. Der gjorde han tjeneste sammen med blant annet sin barndomsvenn [[Kolbein Lauring]]. Den [[9. april]] [[1940]] ble han dimittert som følge av freden i Moskva. Samme dag kom det tyske [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]]. Manus og en del medsoldater ble orientert om dette på vei hjem, og følte en sterk bitterhet over at det var så lite organisert motstand i Norge mens de hadde kjempet under ekstreme forhold i Finland. Han følte senere også en bitterhet over det han oppfattet som manipulering fra pressens side; de frivillige hadde ikke kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen, og dersom de hadde kjent til stormaktsspillet mellom Tyskland og Sovjetunionen er det mulig de ville gjort andre valg.