Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}} | |||
'''Medaljen for borgerdåd''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv. | '''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og denne uka er det altså 200 år siden endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv. | ||
Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]]. | Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]]. | ||
I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset. | I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude> | ||
Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995. | Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995. | ||
Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1819]] | [[Kategori:Etableringer i 1819]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2004]] | [[Kategori:Opphør i 2004]] | ||
{{f1}} |