Skribenter
95 984
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]). | Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]). | ||
Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok gården, men han hadde hus på Riarhaugen, og leide ut hovedbygningen. I årene 1937-40 drev Nordland fylke gården som landbruksskole, og brukte huset til bolig og skolelokale. Under [[andre verdenskrig]] ble bygningene brukt av tyskerne. | Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok gården, men han hadde hus på Riarhaugen, og leide ut hovedbygningen. I årene 1937-40 drev Nordland fylke gården som landbruksskole, og brukte huset til bolig og skolelokale. Under [[andre verdenskrig]] ble bygningene brukt av tyskerne. | ||
Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager. | Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager. | ||
Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||