Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)
Melhus trevarefabrikk, også kjent som A/S Melhus Trævarefabrik var en fabrikk som lå i Melhusfossen i Lindesnes kommune. Den startet opp i 1897, ble rammet av brann 1923 men startet opp igjen rundt 1927 og holdt på til eieren Gunnar O. Roland døde rundt 1940.
Før trevarefabriken: Melhus sag
På samme tomt lå tidligere et sagbruk med lang historie: Melhus sag var gamal kvantumsag med rett til skur av 2000 bord, til desse gamle vedtektene fall bort ved lov som kom i kraft 1. januar 1860. Det var fleire som hadde saga på slutten: 1825 selde Peder Simonsen saga til kjøpmann Jørgen Rolfsen for 500 spesidaler. Så fekk Abraham Halkildsen, Aanen Melhus, Lars Melhus, Aanen Abrahamsen og Tobias Thorsen Hage kgl. privilegium på skur av 2000 bord.[1]
Eiendomsopplysninger fra pantebokregisteret: [2]
- 1825 Skjøte fra Peder Simonsen til kjøbmand Jørgen Rolfsen
- 1831 Skjøte fra Abraham Halkjeldsen til Aanon Knudsen 1/5, Lars Knudsen 1/5, Aanen Abrahamsen 1/10 og til Tob. Tomasen Hage 1/10, tils. 3/5 i d. sagbruk.
- 1833 Kgl. privilegium til Abraham Halkjelsen, Aanen Melhus, Lars Melhus, Aanen Abrahamsen og Tob. Toresen Hage til at skjære paa d. bruk.
- 1834 Skjøte fra Tob. Toresen til Stilluf og Even Knudsen paa 1/10
- 1836 Skjøte fra Stilluf og Even Knudsen til Knud Aanensen paa deres 1/10
- 1837 Skjøte fra Abraham Halkjelsen til Torkild Andersen bl a paa sag
- 1842 Skifte efter Torkild Andersen hvormed bl. a. 1/5 heri er en udlagt enken Rakel Halkjelsdatter
- 1846 Auktionsskjøte til Aan. Rasmussen Giske? paa bl a Knud Aanensens 1/10
- 1847 Skifte efter Aanon Knudsen hvorved 1/10 er udlagt Knud Aanensen
- 1847 Skifte efter DS hvorved 1/10 er udlagt enken Inger Marie Olsdat.
- 1852 Auktionsskjøte til Aanen Abrahamsen paa 1/10, tidligere Knud Aanensen
- 1852 Skjøte fra Inger Marie Olsatter til Tore Aanensen Egeland
- 1856 Skjøte fra Abraham Halkjelsens enke sin lagværge til Anders Torkildsen paa 1/10
- 1861 Skifte efter Ole Andreassens hustru, Rakel Halkjelsdatter, hvorved 1/5 er udlagt enkemanden
- 1863 Skiftehjemmel fra Lars Knudsen og Hustru til søn Knud Larsen
- 1863 Skiftehjemmel fra DS til søn Hans Larsen
- 1863 Skiftehjemmel fra DS til søn Abraham Larsen
- 1866 Kjøpekontrakt hvorved Bertel Torsen Kristiansminde selger til Aanen Knudsen Abildsnes? og Ole Torjesen Roland? bl.a. 1/10
- 1877 Skjøte fra Anders Torkildsen til Lensm. H. Lund
- 1882 Kontrakt and Knud Larsens forsørgelse av Hans Abraham og Osmund Larsen mot at de efter hans død faar alle hans eiendeler, deribl. om det i Melhus sag
- 1885 Obligation fra Syvert Jakobsen til Peter Danielsen
Notat i panteboka: "Efter hvad Thore Melhus oplyser, er Melhus sag nu forsvundet og i dens sted og paa dens tidligere tomt denne dog udvidet er der nu opført Melhus Trævarefabrik."
Melhus Trævarefabrik
Følgende står i Norsk Kundgjørelsestidende, lille julaften 1897:[3]
| Herved anmeldes til Indførsel i Firmaregisteret Aktieselskabet Melhus Trævarefabrik. Love for Selskabet er vedtaget i Generalforsamling den 3die August d. A. Forretningens Art er Fabrikdrift i Trævarer, specielt Forfærdigelse af Møbler. Forretningskontoret er i Søndre Undals Herred. Den tegnede Aktiekapital udgjør 20,000 Kr., fordelt paa 800 Aktier a 25 Kr. Aktiebreve udstedes og lyde paa Navn. Af Aktiekapitalen er 1/4 Del indbetalt. Resten indbetales i 3 Terminer, første 31te Decbr. d A., anden 14de April 1898 og tredie 24de Juni 1898. Bekjendtgjørelser til Medlemmerne sker gjennem Mandals Aviser. Selskabet ledes af en Direktion, bestaaende af 5 Medlemmer, nemlig:
1. Peder Pedersen Spilling, Bopæl Gaarden Spilling, 2. Peder Leifsen Spilling, Bopæl sammesteds, 3. Gunder Olsen Spilling, Bopæl sammesteds, 4. Thor Bentsen Melhus, Bopæl Gaarden Melhus, 5. Peder Braadland, Bopæl Gaarden Vigeland, de to sidstnævnte i Søndre Undals Herred. 2 af Bestyrelsens Medlemmer i Forening tegner Selskabets Firma. Legitimation for Bestyrelsen samt 1 Exemplar af Selskabets Love, vedlægges. Mandal, 2 November 1897. P. P. Spilling. P. L. Spilling. G. O. Spilling. Thor B. Melhus. P. Braadland Registreret idag, B fol. 65 Mandals Fogedembede, 6 December 1897. | ||
Eiendomsopplysninger fra pantebokregisteret: Gnr 67, bnr 17: Mjølshus, Melhus Trævarefabrik, Melhus sag[4]
- 1898: Utskilt fra br.nr 1, 2, 3, 10, 12, 13, 14 [5]
- 1898: Obligasjon fra Melhus Trævarefabrik til Mandals Sparebank for 12 000 kr dat tgl. 8 Desbr. 1898
- 1898: Skjøte fra Hans Larsen, Abraham Larsen, v fuldmagt, Knud Larsen v værge, T. P. Spilling, A J. Melhus, H Lund og fuldmagt Hanne Braadland og fuldmagt samt Jakob Melhus til Melhus Trævarefabrok for 3000 kr dat 3 tgl. 8 decbr 1898.
Skjøte:
| Ved kjøbekontrakt af 12te mai 1897 afhendede underskrevne opsiddere paa gaarden Melhus m. fl. Melhus sagbrug med tilhørende grund, en del inventarium og tilbehør samt fossefald til Andr. Hoven paa vegne af et eventuelt aktieselskab for oprettelse af en trævarefabrik ved melhusfossen for en kjøpesum af 3000 kroner. | ||
Panteobligation:[6]
| …med første prioritet fabrikens grund, brugsno 17 under Gaards no 67 af skyld 88 øre, Melhuus i Sønre Undals thinglag med vandfald, bygninger, maskiner og inventar. 8 deb. 1898 for Melhus Trævarefabrik And. Hoven. K. G. Ertzeid, T.N. Tryland, P. P. Spilling, G. O. Spilling, P. L. Spilling, Thor B. Melhus, P. Braadland, ved ale tre første underskrifter Thorborg Lindtner, Gunhild Spilling, K. G. Ertzeid, for P. Braadlands underksrift E. Braaland. | ||
Med i kontrakten fikk selgerne med seg et krav om å kunne få jobb i fabrikken. Slik var det formulert:
| Sælgerne af grund og sag skal, forsaavidt de byder sig til at arbeide paa eller for fabrikken, forsaavidt de vil arbeide ligesaa billige som andre, forsaavidt de er saa duelige at de af bestyreren kan antages og forsaavidt der haves brug for større arbeidsstyrke, være berettigede til arbeide. Da accieselskabet ikke har kjøbt fiskeri, har det selvfølgelig ingen fiskeret. Men paa den anden side maa heller ikke fiskeriet drives af Melhusfolk paa saadan maade at det i noglen henseende er fabrikken til ?? Nordre Undal 8de december 1898. For bestyrelsen P. P. Spilling, P.L. Spilling, G.O. Spilling. Paa vegne salgerne Thore Aanensen. Hans Larsen. | ||
Generalforsamling 1927: Tilstede: Bertel Roland, Hans Trædal, G. O. Roland, T. O. Skofteland, Peder Spilling og Tobias Vigmostad, samt lensm. Fidje.
Kjøpekontrakt 1930: [7] 16/8-1930: A/S Melhus Trævarefabrik erkjender herved aa ha solgt, liksom vi herved selger, skjøter og avhender den faste eiendom gnr. 67 Melhus bnr. 17 av skyld 88 øre i Sør - Audnedal herred med turbinledning og tilhørende rettigheter til G. O. Roland for en kjøpesum av Kr. 5600,oo.
Skjøte av 17/11-41 fra G. O. Rolands enke, Olava Roland, f. 14/11-71 uskifte legitimert til ingeniør Leif Fossum f. 5/4-1916 for kr 28 500,- hvoraf kr 10 000 for løsøre dg bf. 9/12-1941, nr 1106/41, dgbf 12/12-1941.
Notiser i avisene
| Brand
i Melhus trevarefabrik. Mandal, 29. mai. Igaaraftes opstod brand i tørkehuset i Melhus trevarefabrikk i Sør-Audnedal. Bygningen brente ned til grunnen i løpet av et par timer, mens lager og materialbod blev reddet. Assuransesummen var 60,000 kroner.[8] | ||
Melhus trevarefabrikk leverte også sine produkter til Snig for utskiping.[9]
Det er bevart noe arkiver for bedriften, som finnes ved Statsarkivet i Kristiansand. Det gjelder tidsrommet 1919-1927. [10]
I august 1940 dør G. O. Roland brått i arbeid på fabrikken. "...i går morges gikk han på fabrikken som vanlig. Til før middag arbeidet han på kontoret, og ble herunder rammet av slag og døde med en gang." [11]
17. oktober 1940 annonseres fabrikken for salg i Fædrelandsvennen:
| Trevarefabrikk tilsalgs.
Melhus trevarefabrikk, Buhølen pr. Mandal, som fremstiller stoler m. m., er til salgs for overdragelse straks. Fabrikken har et ideelt vannanlegg med store muligheter for utvidelse. Greit beliggende. Nærmere opplysninger fåes ved handelsbestyrer L. Skofteland, Buhølen. | ||
Produkter
Rundt i bygda finnes det en mengde møbler fra fabrikken. Dessverre er de ikke merket med produksjonssted/fabrikk på noen måte, men på Lindesnes bygdemuseum er det oppbevart et bilde med en samling av 18 av stoltypene som ble produsert ved fabrikken.
Bygdeboka om fabrikken:
| Det var eit stort dreieri, med denne fabrikken kom "pinnestolen" og alt anna polert og dreidd inn i bygda. Her var ein "automatdreiemaskin" som Gustav Røstad sto med. Han greidde på dagen 1000 stk., det meste so vart gjort. På automaten kunne dei setje inn mange stillingar og få mange staffar. Gamle Bang sto og dreidde på augemål større ting som stolpar til trapper og sete. Det var mange slags ting som blei gjort her med tida: minst ti slags gyngestolar, kontorstolar, vanlege bruksstolar og finare ting som Louen av og til skar ut ryggstykke til. Så var det småbord og større bord. Torvald Haaland var stolmakar, han fekk alle stykke til seg og sette i hop. Fleire sto og polerte og fekk alt dette blankt og fint. (...) Mange hadde arbeid, 20-30 mann kunne det vera, og lenge fekk fabrikken god avsetnad. [12] | ||
Eiere og ansatte ved fabrikken
Ordfører G. O. Roland (...) Hans navn er knyttet til Melhus trevarefabrikk i Buhølen i Sør-Audnedal. Denne har han gjennom årene arbeidet opp til en solid bedrift. Det har vært vanskeligheter på flere måter, således ødela en ildebrann i 1923 hele fabrikken. Men Roland, som hadde vært disponent helt fra 1904, fikk etter noen år bygget den opp igjen, skaffet penger til driften og arbeidde den fram til en etter forholdene moderne bedrift. Melhus trevarefabrikk er en av landets eldste spesialfabrikker for tilvirking av stoler.[13]
Abraham Røsstad, Naglestad i Hægebostad, fyller 70 år 30. juni. Han er født på Røsstad i Sør-Audnedal.
Alt i 17 års alderen dreiv han fløyting i Undalselva, vinter og sumar. Hadde arbeid på Undals Sagbruk i omlag 8 år, dei siste som sagmeister. Men utferdshugen drog og våren 1905 stakk han til sjøs med New York som mål. Her arbeidde han som bygningssnekker i 13 år. Hausten 1918 kom han til Norge att, og arbeidde no for Mandal Elektrisitetsverk 1918-22, ved utvidinga av verket. (...)[14]
80 år er disponent Olaf G. Spilling, Mandal, i dag 19. juli. Han er født i Nord Audnedal, gjennomgikk landbruks- og skogskole og fikk ellers sin utdannelse ved Undals Sagbruk. I 1914 ble han ansatt ved Kirkeoddens Dampsag i Mandal og var knyttet til A/S treindustri i Bergen 1919 til 1925. Senere har han vært knyttet til Mandal, der han fra 1929 var disponent ved Marnar Bruk Nye A/S. I mange år, 1925-47, var han formann i Mandalselvens Fellesfløtning og formann i styret for Furulunden og Vestnes.[15]
Johannes Ryen
Han var fødd i Sør-Audnedal den 16. februar 1889 og ville altså om få dagar ha blitt 76 år. Far hans, Johan Ryen, var komen frå Tveit og styrte amtsskolen som flytta fleire stader til han blei fast fylkesskole i Kvinesdal.
Johannes Ryen var først på Undals Sagbruk der han blei tømmermann og sette opp hus for bruket. Seinare dreiv han for seg sjølv. (...)[16]
Fabrikkens videre skjebne
I januar 1942 står følgende i Fædrelandsvennen: I Sør-Audnedal har det i 1941 vært holdt 15 takster av prisnemnda for faste eiendommer. ... Høyeste takst 29,000 kr. gjelder Rolands snekkerverksted som er solgt til brødrene Sverre og Ragnvald Pedersen, Mandal. Nest høyeste takst er på 28,500 kr. og gjelder Melhus trevarefabrikk og vannfall, avdøde ordfører G. O. Rolands tidligere eiendom. Denne er solgt til Leif Fossum, Oslo.[17]
Dette firmaet produserte bl.a. handkjerrer.
Grislefoss verk overtok eiendommen. Fædrelandsvennen skriver i oktober 1949: Jernvareindustri i Sør-Audnedal Vi omtalte en gang i sommer utbyggingen av Grislefossen i Sør-Audnedal som skulle skaffe strøm til en større bedrift. Arbeidet stod under oppsyn av ingeniør Hermansen. Nå er arbeidet kommet så langt at selve kraftstasjonsbygget, et hus på 8 ganger 8,5 m., er ferdig. Installasjonen av maskineriet kan nå ta til. Fra det nedlagte elektrisitetsverk i Søgne er kjørt et aggregat på 250 hk. Rørene som er bestilt ventes i høst. Verket bygges for å skaffe strøm til en bedrift som skal produsere "noe i jernvarebransjen". Fabrikken vil bli innredet i den tidligere Melhus Trevarefabrikk. Foruten de 8 mål som hører til denne har man av Gustav Melhus kjøpt 12 mål. En håper å sette i gang produksjonen i løpet av høsten.[18]
Dette skulle trolig bli en galvaniseringsbedrift, men det ble visstnok aldri noe av dette.
DNB overtok eiendommen og Magnus Engervik leide lokalene og produserte fiskemat fra juli 1961 - juni 1966.[19] På 80-tallet var eier Audna Sement v/Ole Håland.
4. januar 2013 var det falleferdige bygget på forsiden av Lindesnes avis på grunn av at det stod i fare for å rase sammen. Eier Tyngdekraft AS, rev senere bygget.
Referanser
<references>
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt s. 338 http://www.nb.no/nbsok/nb/bdc2915826f73dfea69e8f0f97776589?index=6#341
- ↑ Pantebok, protokoll 50: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18511&uid=ny&idx_side=-240
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 23. desember 1897 http://www.nb.no/nbsok/nb/9b816d02c99722c62d5a6830ce6537c2?index=8
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18511&uid=ny&idx_side=-230
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18413&uid=ny&idx_side=-278
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18413&uid=ny&idx_side=-291
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18426&uid=ny&idx_side=-9
- ↑ Dagbladet 30. mai 1923
- ↑ Strandstedet Snig : før år 2000 s. 45 http://www.nb.no/nbsok/nb/341f75849b9835d8d8116568ed94a4cc?index=2#47
- ↑ http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-05000000054565 Arkivportalen Sør-Audnedal lensmannskontor - SAK/1241-0044/Y/Yc/L0001
- ↑ Fædrelandsvennen 13. august 1940
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. 1 : Bygd og bygdeliv s. 165
- ↑ Fædrelandsvennen 13. august 1940
- ↑ Fædrelandsvennen 29. juni 1948
- ↑ Stavanger Aftenblad 19. juli 1962
- ↑ Fædrelandsvennen 8. februar 1965
- ↑ Fædrelandsvennen 23. januar 1942
- ↑ Fædrelandsvennen 6. oktober 1949
- ↑ Buhølen I. s. 102