Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)
Melhus trevarefabrikk, også kjent som A/S Melhus Trævarefabrik, var en fabrikk som lå i Melhusfossen i Lindesnes kommune. Den startet opp i 1897, ble rammet av brann 1923 men startet opp igjen rundt 1927 og holdt på til eieren Gunnar O. Roland døde i 1940.
Før trevarefabriken: Melhus sag
På samme tomt lå tidligere et sagbruk med lang historie: Melhus sag var gamal kvantumsag med rett til skur av 2000 bord, til desse gamle vedtektene fall bort ved lov som kom i kraft 1. januar 1860. Det var fleire som hadde saga på slutten: 1825 selde Peder Simonsen saga til kjøpmann Jørgen Rolfsen for 500 spesidaler. Så fekk Abraham Halkildsen, Aanen Melhus, Lars Melhus, Aanen Abrahamsen og Tobias Thorsen Hage kgl. privilegium på skur av 2000 bord.[1]
Eiendomsopplysninger fra pantebokregisteret: [2]
- 1825 Skjøte fra Peder Simonsen til kjøbmand Jørgen Rolfsen
- 1831 Skjøte fra Abraham Halkjeldsen til Aanon Knudsen 1/5, Lars Knudsen 1/5, Aanen Abrahamsen 1/10 og til Tob. Tomasen Hage 1/10, tils. 3/5 i d. sagbruk.
- 1833 Kgl. privilegium til Abraham Halkjelsen, Aanen Melhus, Lars Melhus, Aanen Abrahamsen og Tob. Toresen Hage til at skjære paa d. bruk.
- 1834 Skjøte fra Tob. Toresen til Stilluf og Even Knudsen paa 1/10
- 1836 Skjøte fra Stilluf og Even Knudsen til Knud Aanensen paa deres 1/10
- 1837 Skjøte fra Abraham Halkjelsen til Torkild Andersen bl a paa sag
- 1842 Skifte efter Torkild Andersen hvormed bl. a. 1/5 heri er en udlagt enken Rakel Halkjelsdatter
- 1846 Auktionsskjøte til Aan. Rasmussen Giske? paa bl a Knud Aanensens 1/10
- 1847 Skifte efter Aanon Knudsen hvorved 1/10 er udlagt Knud Aanensen
- 1847 Skifte efter DS hvorved 1/10 er udlagt enken Inger Marie Olsdat.
- 1852 Auktionsskjøte til Aanen Abrahamsen paa 1/10, tidligere Knud Aanensen
- 1852 Skjøte fra Inger Marie Olsatter til Tore Aanensen Egeland
- 1856 Skjøte fra Abraham Halkjelsens enke sin lagværge til Anders Torkildsen paa 1/10
- 1861 Skifte efter Ole Andreassens hustru, Rakel Halkjelsdatter, hvorved 1/5 er udlagt enkemanden
- 1863 Skiftehjemmel fra Lars Knudsen og Hustru til søn Knud Larsen
- 1863 Skiftehjemmel fra DS til søn Hans Larsen
- 1863 Skiftehjemmel fra DS til søn Abraham Larsen
- 1866 Kjøpekontrakt hvorved Bertel Torsen Kristiansminde selger til Aanen Knudsen Abildsnes? og Ole Torjesen Roland? bl.a. 1/10
- 1877 Skjøte fra Anders Torkildsen til Lensm. H. Lund
- 1882 Kontrakt and Knud Larsens forsørgelse av Hans Abraham og Osmund Larsen mot at de efter hans død faar alle hans eiendeler, deribl. om det i Melhus sag
- 1885 Obligation fra Syvert Jakobsen til Peter Danielsen
Notat i panteboka: "Efter hvad Thore Melhus oplyser, er Melhus sag nu forsvundet og i dens sted og paa dens tidligere tomt denne dog udvidet er der nu opført Melhus Trævarefabrik."
Rapport om forholdene ved fossen
I 1893 kom denne rapporten om muligheten for å få til industriell drift med vannkraft fra Melhusfossen.
|
Melhusfossen i søndre Undal, der på vestsiden tilhører gården Foss og på østsiden gården Melhus, er den 13 ds. af undertegnede undersøgt ianledning af et på vestsiden - på Foss påtænkt industrielt anlæg. På denne side disponerer man over den hele faldhøjde som fossen har. På fossen er ikke stem tversover elven, men vandet deles dels ved sit naturlige løb dels ved skjærne således, at man regner, at faldet på Foss har den halve vandmængde (se vedføjede kart). Vandfaldets højde blev funden at være ca 6 m. Den forandrer sig noget ved de forskjellige vandstande i elven, idet vandstandens variationer nedenfor og ovenfor faldet ikke er ens (se vedfødr? Profil). Under de allerstørste flomme, der sjelden indtræffer og er af kort varighed (et døgn eller to) bliver at regne mindre fald, da den fulde vandstandshøjde ovenfor faldet ikke på bekvem måde da vil kunne helt udnytes. Elvens vandføring var ved undersøgelsen meget liden, så at det af lokalkendte mænd oplystes, at den i løbet af 30 år kun 3 gange har været så liden og mindre. Det oplystes også, at så lav vandstand plejer, når den indtræffer ikke vare længe (nogle uger). Ved auskillede målinger og beregninger, som jeg anser for temmelig nøjagtige og sikre, blev det fundet, at ved den ved undersøgelsen forhåndenværende meget lave vandstand var vandmængden på Foss-siden 0,15 m3, der ved det tilsvarende fald og god motor giver ca 8,7 effektive hestekræfter, medens vandmængden ved almindelig vandstand - efter opgivne vandstandsmærker - fandtes at være 1,15 m3, der på samme måde giver ca 67 eff. Hestekræfter. For et sådant anlæg, som der nærmest påtænkes - spinderi og væveri - vil efter dette den naturlige vandføring i tørre år kunne blive så liden, at vandkraften måske ikke vil være tilstrækkelig, selv om man tyr til indskrænkning og natarbeide. Dette vil dog uden stor vanskelighed kunne afhjælpes, om det skulde findes nødvendigt. Straks ovenfor vandfaldet udmunder nemlig i hovedelven en sideelv, der er rig på søer af forholdsvis ikke ubetydelig størrelse, hvor adgang til at ??holde vand til brug i påkommende tilfælde af tørke antagelig uden store vanskeligheder og omkostninger kan fåes i fuldt tilfredsstillende udstrækning. I det nederste af disse vande, Gritlevandet, der ligger et kort stykke fra fossen, har man allerede en sådan ret nemlig til ved sænkning at skaffe sig den tappehøjde, som måtte findes hensigtsmessig. Ved et på stedet opgjort løseligt overslag vil man her ved en påkostning af mindre end tusen kroner kunne ??holde en magasinert vandmængde, der ved 6 m faldhøjde og 10 timers brug daglig i 4 uger giver 12 effekt. Hestkræfter. Når man da regner, at ved brugen af dette vand nyder vandfaldet på Foss godt af halvedelen, da kan der altså for dette fald vendes blot ved magasinering i det ene vand ca 6 eff. hK. Det er imidlertid muligt, at man ikke engang behøver at gå til denne foranstaltning : Når elvens vandstand bliver meget liden, kan laxen ikke gå op fossen, og det er rimeligt, at man derfor kunde få tilladelse til i sådanne tilfælder at anbringe en midlertidig afstængning over den midtdel af elveløbet på fossestupet, så at der kom mere vand i brugsrenden. Det kan altså efter dette betragtes som pålideligt, at der ved almindelig vandstand haves mindst 60-70 eff. hK, og at under tørke kan kraften gå ned til 8-9 eff. Hk., men ved nogen påkortning eller tillempninger kan oppnåes, at den ikke synker lavere end 14 eff. hK eller mere eftersom det findes fornødent. På vedføjede kart er vist, hvor turbinen antagelig hensigtsmessigst kan få sin plads og ligeså fabrikbyningen, hvis andre etage antagelig bør opføres af gråstenmur og overtagen af lafteærk. Da elven næsten til enhver tid er farbar med ferge lige fra Snigsfjord til ganske nær fabriktomten, og en fast skinnegang med vogn kan lægges fra fergens landingsplads til ind i underetagen, og da landevejen går lige forbi tomten i nivå med bygningens overetage, må vistnok transporten til og fra stedet sijes at være meget bekvem og billig og beliggenheden således ligesåvel som forholdene idetheletaget ansees for at være meget gunstije for industrielt anlæg. Stavanger 21 juni 1893. A. Grunnæs. | ||
Melhus Trævarefabrik
Følgende står i Norsk Kundgjørelsestidende, lille julaften 1897:[3]
| Herved anmeldes til Indførsel i Firmaregisteret Aktieselskabet Melhus Trævarefabrik. Love for Selskabet er vedtaget i Generalforsamling den 3die August d. A. Forretningens Art er Fabrikdrift i Trævarer, specielt Forfærdigelse af Møbler. Forretningskontoret er i Søndre Undals Herred. Den tegnede Aktiekapital udgjør 20,000 Kr., fordelt paa 800 Aktier a 25 Kr. Aktiebreve udstedes og lyde paa Navn. Af Aktiekapitalen er 1/4 Del indbetalt. Resten indbetales i 3 Terminer, første 31te Decbr. d A., anden 14de April 1898 og tredie 24de Juni 1898. Bekjendtgjørelser til Medlemmerne sker gjennem Mandals Aviser. Selskabet ledes af en Direktion, bestaaende af 5 Medlemmer, nemlig:
1. Peder Pedersen Spilling, Bopæl Gaarden Spilling, 2. Peder Leifsen Spilling, Bopæl sammesteds, 3. Gunder Olsen Spilling, Bopæl sammesteds, 4. Thor Bentsen Melhus, Bopæl Gaarden Melhus, 5. Peder Braadland, Bopæl Gaarden Vigeland, de to sidstnævnte i Søndre Undals Herred. 2 af Bestyrelsens Medlemmer i Forening tegner Selskabets Firma. Legitimation for Bestyrelsen samt 1 Exemplar af Selskabets Love, vedlægges. Mandal, 2 November 1897. P. P. Spilling. P. L. Spilling. G. O. Spilling. Thor B. Melhus. P. Braadland Registreret idag, B fol. 65 Mandals Fogedembede, 6 December 1897. | ||
Eiendomsopplysninger fra pantebokregisteret: Gnr 67, bnr 17: Mjølshus, Melhus Trævarefabrik, Melhus sag[4]
- 1898: Utskilt fra br.nr 1, 2, 3, 10, 12, 13, 14 [5]
- 1898: Obligasjon fra Melhus Trævarefabrik til Mandals Sparebank for 12 000 kr dat tgl. 8 Desbr. 1898
- 1898: Skjøte fra Hans Larsen, Abraham Larsen, v fuldmagt, Knud Larsen v værge, T. P. Spilling, A J. Melhus, H Lund og fuldmagt Hanne Braadland og fuldmagt samt Jakob Melhus til Melhus Trævarefabrok for 3000 kr dat 3 tgl. 8 decbr 1898.
Skjøte:
| Ved kjøbekontrakt af 12te mai 1897 afhendede underskrevne opsiddere paa gaarden Melhus m. fl. Melhus sagbrug med tilhørende grund, en del inventarium og tilbehør samt fossefald til Andr. Hoven paa vegne af et eventuelt aktieselskab for oprettelse af en trævarefabrik ved melhusfossen for en kjøpesum af 3000 kroner. | ||
Panteobligation:[6]
| …med første prioritet fabrikens grund, brugsno 17 under Gaards no 67 af skyld 88 øre, Melhuus i Sønre Undals thinglag med vandfald, bygninger, maskiner og inventar. 8 deb. 1898 for Melhus Trævarefabrik And. Hoven. K. G. Ertzeid, T.N. Tryland, P. P. Spilling, G. O. Spilling, P. L. Spilling, Thor B. Melhus, P. Braadland, ved ale tre første underskrifter Thorborg Lindtner, Gunhild Spilling, K. G. Ertzeid, for P. Braadlands underksrift E. Braaland. | ||
Med i kontrakten fikk selgerne med seg et krav om å kunne få jobb i fabrikken. Slik var det formulert:
| Sælgerne af grund og sag skal, forsaavidt de byder sig til at arbeide paa eller for fabrikken, forsaavidt de vil arbeide ligesaa billige som andre, forsaavidt de er saa duelige at de af bestyreren kan antages og forsaavidt der haves brug for større arbeidsstyrke, være berettigede til arbeide. Da accieselskabet ikke har kjøbt fiskeri, har det selvfølgelig ingen fiskeret. Men paa den anden side maa heller ikke fiskeriet drives af Melhusfolk paa saadan maade at det i noglen henseende er fabrikken til ?? Nordre Undal 8de december 1898. For bestyrelsen P. P. Spilling, P.L. Spilling, G.O. Spilling. Paa vegne salgerne Thore Aanensen. Hans Larsen. | ||
I 1902 blir Olaf Mehl fra Volda bestyrer og disponent på trevarefabrikken etter Andreas Hoven. Han kommer fra lignende arbeid, men blir bare to år før han får ny jobb i Trondheim ved Trondhjems Tøndefabrik våren 1904. Vi ser Olaf Mehl på foto av arbeiderne tatt i 1902, stående midt i bakre rekke. Olaf var bror til kunstmaler Eilert Mehl, og det finnes 2-3 malerier etter han med motiv fra området rundt Melhusfossen.
Etter Olaf Mehl intrådte G. O. Roland som disponent.
Generalforsamling 1927: Tilstede: Bertel Roland, Hans Trædal, G. O. Roland, T. O. Skofteland, Peder Spilling og Tobias Vigmostad, samt lensm. Fidje.
Kjøpekontrakt 1930: [7] 16/8-1930: A/S Melhus Trævarefabrik erkjender herved aa ha solgt, liksom vi herved selger, skjøter og avhender den faste eiendom gnr. 67 Melhus bnr. 17 av skyld 88 øre i Sør - Audnedal herred med turbinledning og tilhørende rettigheter til G. O. Roland for en kjøpesum av Kr. 5600,oo.
Skjøte av 17/11-41 fra G. O. Rolands enke, Olava Roland, f. 14/11-71 uskifte legitimert til ingeniør Leif Fossum f. 5/4-1916 for kr 28 500,- hvoraf kr 10 000 for løsøre dg bf. 9/12-1941, nr 1106/41, dgbf 12/12-1941.
1914 oppsummeres de første årene slik i Mandal amtstidende
Den 3dje August 1897 avholdtes efter Initiativ av Hr. Andr. Hoven Generalforsamling i Melhus Trævarefabrik, hvor selskapet konstitueredes som Aktieselskap med en Kapital av kr 18000.00, og hvor Hr Hoven blev ansat som Bestyrer av det besluttede Anlæg. Paa Forhaand hadde man sikret sig det gamle Melhus Sagbruk, vistnok det allerældste Sagbruk i Undalen - med Tomter og Vandfald i Melhusfossen.
Resten av Aaret 1897 og første Halvdel av 1898 medgik til at faa opført Fabrikbygningen og installeret de nødvendige Maskiner, saa Fabriken kom ikke i Drift før høsten 1898.
I Fabriken er efterhvert indsat en hel Del Træbearbeidningsmaskiner, hvorav her kun nævnes: Automatisk Dreiebænk, Stolsædemaskiner, Fræsemaskiner, Avrettehøvl, Baandsag, Tykkelseshøvl, 2 Boremaskiner, 4 Haanddreierbænker og en hel Del mindre Maskiner for Stolfabrikation.
Driften fortsattes nu av det første Selskap indtil Vaaren 1900 med en Aarsproduktion av 10 - 12,000. Selskapets Eiendomme blev da overtaget av det nuværende A/S Melhus Trævarefabrik med en Aktiekapital av Kr. 28,000. Samtidig ansattes det gamle Selskaps Bestyrer Hr. Hoven som Bestyrer og Disponent for det nye Selskap indtil Vaaren 1901, da han fratraadte og Hr. Olaf Mehl ansattes i hans Sted. Han indehadde Stillingen indtil i Febr. 1904 da den nuværende Bestyrer Hr. G. O. Roland tiltraadte.
I det store og hele har det nuværende Selskab stadig forøket sin Aarsproduktion, likesom den har ladet opføre to større Lagerbygninger, en for færdig Fabrikat og en for Materialer. Produktionen, der nu i de senere Aar har været oppe i ca. 40,000 aarlig, ansættes i sin helhet indenlands. Rent undtagelsesvis er der en enkelt Gange sendt en del Stole til Island.
Der fabrikeres ved Fabriken udelukkende Stole, amrk. Gyngestole, Salstole og Pindestole av forskjellig Salgs, i alt ca. 20 forskj. Numre.[8]
I 1923 omtales brannen
| 1923:
Brand i Melhus trevarefabrik. Mandal, 29. mai. Igaaraftes opstod brand i tørkehuset i Melhus trevarefabrikk i Sør-Audnedal. Bygningen brente ned til grunnen i løpet av et par timer, mens lager og materialbod blev reddet. Assuransesummen var 60,000 kroner.[9] | ||
Melhus trevarefabrikk leverte også sine produkter til Snig for utskiping.[10]
Det er bevart noe arkiver for bedriften, som finnes ved Statsarkivet i Kristiansand. Det gjelder tidsrommet 1919-1927. [11]
I august 1940 dør G. O. Roland brått i arbeid på fabrikken. "...i går morges gikk han på fabrikken som vanlig. Til før middag arbeidet han på kontoret, og ble herunder rammet av slag og døde med en gang." [12]
17. oktober 1940 annonseres fabrikken for salg i Fædrelandsvennen:
| Trevarefabrikk tilsalgs.
Melhus trevarefabrikk, Buhølen pr. Mandal, som fremstiller stoler m. m., er til salgs for overdragelse straks. Fabrikken har et ideelt vannanlegg med store muligheter for utvidelse. Greit beliggende. Nærmere opplysninger fåes ved handelsbestyrer L. Skofteland, Buhølen. | ||
Produkter
Rundt i bygda finnes det en mengde møbler fra fabrikken. Dessverre er de ikke merket med produksjonssted/fabrikk på noen måte, men på Lindesnes bygdemuseum er det oppbevart et bilde med en samling av 18 av stoltypene som ble produsert ved fabrikken.
Bygdeboka om fabrikken:
| Det var eit stort dreieri, med denne fabrikken kom "pinnestolen" og alt anna polert og dreidd inn i bygda. Her var ein "automatdreiemaskin" som Gustav Røstad sto med. Han greidde på dagen 1000 stk., det meste so vart gjort. På automaten kunne dei setje inn mange stillingar og få mange staffar. Gamle Bang sto og dreidde på augemål større ting som stolpar til trapper og sete. Det var mange slags ting som blei gjort her med tida: minst ti slags gyngestolar, kontorstolar, vanlege bruksstolar og finare ting som Louen av og til skar ut ryggstykke til. Så var det småbord og større bord. Torvald Haaland var stolmakar, han fekk alle stykke til seg og sette i hop. Fleire sto og polerte og fekk alt dette blankt og fint. (...) Mange hadde arbeid, 20-30 mann kunne det vera, og lenge fekk fabrikken god avsetnad. [13] | ||
Eiere og ansatte ved fabrikken
Ordfører G. O. Roland (...) Hans navn er knyttet til Melhus trevarefabrikk i Buhølen i Sør-Audnedal. Denne har han gjennom årene arbeidet opp til en solid bedrift. Det har vært vanskeligheter på flere måter, således ødela en ildebrann i 1923 hele fabrikken. Men Roland, som hadde vært disponent helt fra 1904, fikk etter noen år bygget den opp igjen, skaffet penger til driften og arbeidde den fram til en etter forholdene moderne bedrift. Melhus trevarefabrikk er en av landets eldste spesialfabrikker for tilvirking av stoler.[14] Gunnar O. Roland døde på fabrikken 12. august 1940.
Abraham Røsstad, Naglestad i Hægebostad, fyller 70 år 30. juni. Han er født på Røsstad i Sør-Audnedal. Alt i 17 års alderen dreiv han fløyting i Undalselva, vinter og sumar. Hadde arbeid på Undals Sagbruk i omlag 8 år, dei siste som sagmeister. Men utferdshugen drog og våren 1905 stakk han til sjøs med New York som mål. Her arbeidde han som bygningssnekker i 13 år. Hausten 1918 kom han til Norge att, og arbeidde no for Mandal Elektrisitetsverk 1918-22, ved utvidinga av verket. (...)[15]
80 år er disponent Olaf G. Spilling, Mandal, i dag 19. juli. Han er født i Nord Audnedal, gjennomgikk landbruks- og skogskole og fikk ellers sin utdannelse ved Undals Sagbruk. I 1914 ble han ansatt ved Kirkeoddens Dampsag i Mandal og var knyttet til A/S treindustri i Bergen 1919 til 1925. Senere har han vært knyttet til Mandal, der han fra 1929 var disponent ved Marnar Bruk Nye A/S. I mange år, 1925-47, var han formann i Mandalselvens Fellesfløtning og formann i styret for Furulunden og Vestnes.[16]
Johannes Ryen Han var fødd i Sør-Audnedal den 16. februar 1889 og ville altså om få dagar ha blitt 76 år. Far hans, Johan Ryen, var komen frå Tveit og styrte amtsskolen som flytta fleire stader til han blei fast fylkesskole i Kvinesdal. Johannes Ryen var først på Undals Sagbruk der han blei tømmermann og sette opp hus for bruket. Seinare dreiv han for seg sjølv. (...)[17]
Leif Fossum overtar bygget
I januar 1942 står følgende i Fædrelandsvennen: I Sør-Audnedal har det i 1941 vært holdt 15 takster av prisnemnda for faste eiendommer. ... Høyeste takst 29,000 kr. gjelder Rolands snekkerverksted som er solgt til brødrene Sverre og Ragnvald Pedersen, Mandal. Nest høyeste takst er på 28,500 kr. og gjelder Melhus trevarefabrikk og vannfall, avdøde ordfører G. O. Rolands tidligere eiendom. Denne er solgt til Leif Fossum, Oslo.[18]
Leif Fossum sendte en av sine ansatte, Johan-Ludvig Hermansen, nedover til Sør-Audnedal til å se på fabrikken i 1942. Hermansen fullførte utdannelse som diplomingeniør på maskinlinjen ved den tekniske høiskole i Charlottenburg i Berlin i årene 1936-1941. En bevidnelse fra Ing. Leif Fossum, Hauerseter st., tlf. Jessheim 79. 28. april 1942: "Herr ingeniør Johan Luduvig Hermansen f. 23 mars 1914 i Vadsø, bopæl Torridalsveien 43, Kristiansand S. p.t. Hauerseter, er ansatt hos mig og skal reise til Buhølen Sør-Audnedal pr. Mandal for å besiktige min bedrift Melhus Trevarefabrikk." Hermansen satte tydeligvis i gang produksjon raskt, men overtok formelt ledelsen som disponent av fabrikken 1.1.1943.
Leif Fossum skriver til Hermansen 7. november 1942: "…Alt i alt ser det ut for mig som at det er muligheter nok bare man vet å benytte de. Men noen virkelig drift kan det selvfølgelig ikke bli tale om før du får bygget om praktisk talt hele anlegget. (…) Det er nemlig flere artikler som jeg mener vi med fordel måtte kunne exportere bare for å nevne en liten ting med et stort marked. Dominobrikker eller sjakkbrikker, penalhus, fluktstoler for båter, klappstoler, Stempelhåntak og stempelklosser, krokettspill, rinspill, bærepinner, treriver, selepinner, spesielle kvalitetstreleker, forskjellige brikker, rullegardinknotter, treknotter for skuffer, penneskaft, vinkel haker og kurvelinealer, linealer. Dette er jo bare et lite utdrag av en del ting som det virkelig er behov for å fabrikere her i fredstid. Det burde således være opgaver nok, selv uten å ty til det jeg nevnte i et tidligere brev møbler."
Produksjon 1942
I 1942 oppgis produksjonen på Trevarefabrikken: 810 stkr. Pinnestoler, 15 Høvelbenker, 250 høyvogner og 200 spekefjeler + diverse trevarearbeider for private. I brev 1.4.43 nevnes det at de fikk en bestilling på 55 krakker fra Lyngdal Møbelfabrikk.
I Januar 1943 oppsummerer Oluf Skjebred Knudsen etterspørselen etter en del møbler, og der nevner han bl.a.: bokhyller og hagestoler (som ryggen og sæte kan gli på).
På meldeskjema for arbeidsgivere med overskriften "Nasjonal arbeidsinnsats" får vi vite mer om aktivitetene ved Melhus Trevarefabrikk. Skjemaet er signert 30. april 1943 av Hermansen: Det er 6 mannlige arbeidere og 1 funksjonær. Ukentlig netto arbeidstid for arbeidere er 288 timer, funksjonærer 48 timer. Bedriftens gjennomsnittlige antall driftstimer pr måned i 1942 var 760, mens den i januar-mars 1943 har vært 960 timer. Det er notert: "Arbeidstiden har vært ugjevn for alles vedkommende på grunn av onne- og skogsarbeide." De ansatte ved fabrikken var på denne tiden: Johan-Ludvig Hermansen, f. 1914. Driftsingeniør. Fire arbeidere: Gustav Røstad f. 1885, Jørgen Røstad f. 1916, Jørgen Pettersen f. 1921 og Theodor Tryland f. 1886. Og så er det to læregutter: Nils Tryland og Henrik Foss, begge f. 1926.
Det finnes en del korrespondanse om å få tak i tømmer, som var regulert av Agder skogeigarkontor. De påpeker i et brev datert 2/2-1943 at Hermansen har satt inn en annonse i avisen om at han ønsker å kjøpe løvtretømmer. Men dette er ikke tillatt, da "alle salg av tømmer og ved er ugyldige hvis de ikke passerer vårt kontor."
En godkjent kontrakt datert 8/2-1943: "Frå Thorvald Furuhei. Eg har motteke brev frå skogrådet dagsett 12/9 1942 med pålegg om å hogga 8 kubm. Tømmer til sal driftsvinteren 1942-43. (…) Ønskes levert i bjørkelast til Melhus trevarefabrik."
I mars 1943 får verkstedet en henvendelse fra "Geggen" om å lage jojo'er: "..Det som engang var moderne kan meget godt bli populært panyt. Det gjelder bare at en finner ting det kan være behov for også at den blir brakt på markede av de rette menn på den rette måte. På grunnlag av disse betrakninger er jeg kommet på den idè at det i sin tid så populære leketøy "jojo" vil for tiden ha gode changser."
Et gjenpart av brev datert 30/4-1943 fra arbeidsformidlingen, forteller om tvangsarbeid. Overskriften lyder "Pålegg om å ta arbeid", og Jørgen Røstad, Foss som arbeider ved fabrikken blir pålagt å ta arbeid hos "Org. Todt" på Lista fra 10/5-1943.
Produksjon 1943
I juni 1943 skrives det om hva produksjonen i trevarefabrikken har bestått av:
1) Pinnestoler i alle fasonger, med og uten overflatebehandling, samt gyngestoler
2) Alle slags dreiede artikler
3) Forskjellige møbler på bestilling som bokreoler, bord, lenestoler, etc.
4) Landbruksredskaper som dretter, sleder osv. på bestilling
5) Høvelbenker
I den senere tid har vi måtte legge om driften en del, for å utnytte materialene mer rasjonelt. Det er således forarbeidet:
I) Høyvogner for barn
II) Samt en del spekefjeler på bestilling.
12. august 1943 får bedriften godkjenning fra Fylkesmannen i Vest-Agder, Avdeling for prisregulering og godkjennes som produsent av nyttige småindustrivarer. Dette var nødvendig for å ha tillatelse til å lage andre produkter enn møbler.
Inventar 1943
13. august 1943 sendes en oppgave over maskiner og beskrivelse av anlegget:
Trevarefabrikk: 1 retthøvel, 1 tykkelseshøvel, 1 båndsag, 1 pussetønne og pusseskive, 1 fresemaskin, 1 smergelskive, 1 pussebenk, 1 automatisk dreiebenk, 1 alm. Dreiebenk.
Polerverksted: 2 stk. polerbenker til stolben, spiler og andre dreiede artikler, 1 boremaskin, 1 kappsag m. freseanordning.
Det oppgis at fabrikken har eget kraftanlegg, en lavtrykksvannturbin på ca. 40 hk.
Under historikk oppsummeres dette slik: "Bygget i 1898 av et A/S, nedbrent i tyveårene, gjenopbygget i 1928 av G.O.Roland, overtatt av ing. Leif Fossum 1.1.1942. Grunnflate: 129 m2."
I august 1943 i et brev til Agder Skogeigarkontor i Kristiansand, kan vi lese: "Produksjonen består vesentlig av pinnestoler i alle fasonger. For å nyttiggjøre materialene helt ut har fabrikken i det siste år laget en lekevogn. Høyvogn, for barn. (…) Ellers driver fabrikken med leieskur, stavskur, forarbeidning av dretter, alle slags landbruksredskaper samt andre arbeider på bestilling."
I september 1943 finnes en fortegnelse over de som har kjøpt ved ved Melhus Trevarefabrikk i 1943: Skomaker Abrahamsen, Gustav Bjørnsen, Petter Pettersen, Berte Birkestøl, Gunhild Grisledal, Adolf Sletten, Petter Pettersen, Jens Lohne, Fru Roland, Fru Melhus (Alfred Melhus's mor) og Petter Pettersen.
9. oktober 1943 har vi en ordre fra Hiorth og Østlyngen A/S. De bestiller 400 stk. runde pinder i kvistren pen lys bjerk. De er 20 mm i diameter og lengden skal være 35,6 cm. Leveringstid 3 uker.
I november 1943 skrives til kunde: "Melhus Trevarefabrikk lager for tiden to typer stoler. En pinnestol, trehvit eller beiset, og en annen type, den såkalte salstol nr. 5. (…) Denne stol ha rfirkantet sete og er i det hele tatt en mege solid stol."
23. november 1943 sluttet Jørgen Pettersen på fabrikken, etter eget ønske.
I januar summeres salg, og de har solgt 1180 vogner - kalt "Sørlandsvogner". Det rapporteres inn at i løpet av 1943 er det samlede antall arbeidstimer i bedriften 8.812, og driften har vært i gang 240 dager. Totalomsetningen dette året var 49.606,96.
I mars 1944 leveres 6 pinnestoler til Søgne Private Realskole.
Ansatte pr mars 1944: Arbeidere: Gustav Røstad, Jørgen Røstad og Theodor Tryland. Læregutter: Nils Tryland og Henrik Foss. Hjelpearbeider: August Hagehei. Driftsingeniør: Johan-Ludvig Hermansen.
13. april 1944 får fabrikken brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder, avdeling for prisregulering: "Ifølge rapport av 12. ds. Fra Vest-Agder pris- og rasjoneringspoliti er det på foranledning av Agder Skogeigarlag og fylkets prisavdeling foretatt undersøkelser av fabrikkens produksjon. Skogeigarkontoret har meddelt at fabrikken er tildelt tømmer under foutsetning av at det produseres stoler. Politiets rapport viser at fabrikasjonen av høyvogner i løpet av 1943 og 1944 har vært så stor at det i vesentlig grad er gått utover den mere samfunnsnyttige produksjon. Fylkesmannen finner derfor å måtte nekte fortsatt produksjon av høyvogner, idet det dog gis samtykke til å selge ut de ca. 800 vogner som ifølge politirapporten er delvis ferdig."
28. april 1944 skrives det om at fabrikken vil lage trehåndtak til sveivene til Tjomslandsmotorene, samt kulehåndtak til reviseringsapparatene. Herved bestilles 60 stykker av hver sort!
I juni svares det ut at det er bare to mann igjen på fabrikken.
I august 1944 leveres 200 stk "Sørlandsvogner" til Nils Breilid i Karl Johans Gate 6, Oslo.
27. oktober 1944 får fabrikken brev fra Sentralinstituttet for Planlegging, Rasjonalisering og Forskning (avdeling av Norges næringssamband): "Med den hensikt å bringe klarhet over behovet for vognhjul, tillater vi oss å be Dem oversende oppgave over Deres krigsleveringstid på hjul av alle typer som De produserer."
I et brev fra Anders Kjersem & Co (trolig tidligere studiekamerat og nå forretningsforbindelse) den 14. mai 1945 formidles fredsstemningen: "Kjære Herman! Først og fremst: Gratulerer hjerteligst med at pakket er utjaga! Jøssenamn å være herre i eget hus igjen, du. - det smaker ikke verst for gamle Ola Nordmann, tenker jeg. Herinne har det vært slike fantastiske dager at de ikke lar seg beskrive overhodet, og det kulminerte selvsagt i går da Olav kom hjem selv. Jeg hadde ikke trodd det var mulig å stable på bena så mye folk og så mye jubel. Bare se å få deg en tur til byen nå! Så får vi forstøke å leite opp noen av gamlekara og dra på "skauen" med en Lysholmer! Ellers takk for slevene. .. Send noen ord om leveringstiden, er du snill."
I september 1945 skrives en attest "Frøken Tordis Grisledal, Buhølen som har arbeidet 5 1/2 måned ved vårt kontor. Hun har hatt med korrespondanse og bokholderi samt lønn å gjøre. Til dels har hun arbeidet helt selvstendig ved driftsingeniørens fravær. Hun har utført alt arbeide meget tilfredstillende, fra oss får hun derfor de beste anbefalinger." Det kan nevnes at to år senere gifter Johan-Ludvig og Tordis seg.
23. januar 1946 forteller et brev om fritidssysler i området. Da skrives det til Hr. Thorleif Øydna på Konsmo på vegne av Traverklubben: "Vedlagt sender jeg Dem 3 stk. løpsinnbydelser til travkjøringen på Grislevannet om lørdagen. Løpet er annonsert i Lindesnes i dag. … Vi håper på at De setter Dem i forbindelse med travkjørerne på Konsmo slik at det kunde bli en morsom og knivskarp travkjøring. Karer som Dem, Sigurd Øydna, Gunvald Stoila, Kåveland o. fl. Skulde det være hyggelig å se herute."
I februar 1946 får fabrikken en bestilling på 12 pinnestoler av samme sorten som forrige gang. De skal brukes i bytingsalen i Lillesand.
4. februar 1946 finner vi en oversikt over hvem som har levert løvtrelast til fabrikken: Peder Tjomsland, John Kleven, Hans A. Røsstad, Kristian Røsstad (Egedal), Thorvald Furuhei, Theodor Tryland (Grisledal) og Ingvald Birkeland (Birkeland).
I mai 1946 er det dårlig med midler fra Fossum, og Hermansen vurderer å si opp alle arbeidere…
14. mai 1946 registreres en Dodge 1945 modell på Melhus Trevarefabrikk. Den har ust. Nr 90027868 og er av typen T.110.L.14. I juni 1946 har de et uhell med bilen med reg.nr.: K-5786.
I oktober 1946 får fabrikken en skisse over en bokhylle og ber om pristilbud på den til Den norske Creditbanks Filial i Mandal v/K. Bull.
Samme måned leser vi om div. eksportartikler og det er prøver på malerkosteskaft i 7 forskjellige typer. Det loves å kunne levere 20 000 slike pr måned. Varene kan sendes enten fra Audnedal stasjon eller om Mandal hvis det skal sjøveien. Av andre artikler skal de kunne levere klæshengere og tørkestativ. De har tidligere levert en del slikkepotteskaft i bjerk.
I brev 30.10.1946 skriver Hermansen til Fossum: "Mandag morgen rev jeg alle ledninger fra generator og apparat og gikk på med krum hals og en prøve lampe. Kl. 14 hadde jeg strøm på magnetiseringsmaskinen og en stund efter tok jeg ut den første vekselstrøm som er tatt ut av Melhus E.verk.! Det var en triumf, det kan du tro. Dessverre er det så lite vann at vi ikke kan kjøre tomgang engang, men jeg saget da gjennem en 6" stokk i dag på sagen. Du får kikke på EFA, vi mangler håndtaksikringer til to felter 6 stk. 200 amp. Så er det ikke pærer i nogen av signallysholderene. Jeg skulde ønske at du hadde vært tilstede ved denne høytidsstund!"
Det siste brevet i arkivet fra Leif Fossum til Hermansen er datert 7. desember 1946. Der står bl.a. "…Dine brev ligger nok ikke gjemt, men det har vært mig plakat umulig å kunne besvare de da jeg har vært nedsyltet i alskens økonomiske vansker som jeg dog nu håper vil løsne efter hvert."
Så er det ikke bevart mer av bedriftsarkivet, men Hermansen etablerte i 20/12-1948 et selskap Grislefoss Verk A/S med formål: ervervelse, utbygging og drift av vannfall samt fabrikkvirksomhet og hva dermed står i forbindelse.[19]
Grislefoss verk A/S
Grislefoss verk overtok eiendommen. Fædrelandsvennen skriver i oktober 1949:
Jernvareindustri i Sør-Audnedal
Vi omtalte en gang i sommer utbyggingen av Grislefossen i Sør-Audnedal som skulle skaffe strøm til en større bedrift. Arbeidet stod under oppsyn av ingeniør Hermansen. Nå er arbeidet kommet så langt at selve kraftstasjonsbygget, et hus på 8 ganger 8,5 m., er ferdig. Installasjonen av maskineriet kan nå ta til. Fra det nedlagte elektrisitetsverk i Søgne er kjørt et aggregat på 250 hk. Rørene som er bestilt ventes i høst.
Verket bygges for å skaffe strøm til en bedrift som skal produsere "noe i jernvarebransjen". Fabrikken vil bli innredet i den tidligere Melhus Trevarefabrikk. Foruten de 8 mål som hører til denne har man av Gustav Melhus kjøpt 12 mål. En håper å sette i gang produksjonen i løpet av høsten.[20]
I registrene noen få år senere finner vi dette med aksjekapital 150.000 og disponent Johan-Ludvig Hermansen da med aktivitetene sveising og varmgalvanisering.[21]
Hermansen fikk jobb ca 1954 i Kristiansand, og firmaet Grislefoss Verk A/S ble solgt til et tysk firma, Degossa i 1956.
DNB overtok eiendommen og Magnus Engervik leide lokalene og produserte fiskemat fra juli 1961 - juni 1966.[22] På 80-tallet var eier Audna Sement v/Ole Håland.
4. januar 2013 var det falleferdige bygget på forsiden av Lindesnes avis på grunn av at det stod i fare for å rase sammen. Eier Tyngdekraft AS, rev senere bygget.
Referanser
<references>
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt s. 338 http://www.nb.no/nbsok/nb/bdc2915826f73dfea69e8f0f97776589?index=6#341
- ↑ Pantebok, protokoll 50: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18511&uid=ny&idx_side=-240
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 23. desember 1897 http://www.nb.no/nbsok/nb/9b816d02c99722c62d5a6830ce6537c2?index=8
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18511&uid=ny&idx_side=-230
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18413&uid=ny&idx_side=-278
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18413&uid=ny&idx_side=-291
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18426&uid=ny&idx_side=-9
- ↑ Mandals Amtstidende, Tirsdag 9. Juni 1914, s. 1
- ↑ Dagbladet 30. mai 1923
- ↑ Strandstedet Snig : før år 2000 s. 45 http://www.nb.no/nbsok/nb/341f75849b9835d8d8116568ed94a4cc?index=2#47
- ↑ http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-05000000054565 Arkivportalen Sør-Audnedal lensmannskontor - SAK/1241-0044/Y/Yc/L0001
- ↑ Fædrelandsvennen 13. august 1940
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. 1 : Bygd og bygdeliv s. 165
- ↑ Fædrelandsvennen 13. august 1940
- ↑ Fædrelandsvennen 29. juni 1948
- ↑ Stavanger Aftenblad 19. juli 1962
- ↑ Fædrelandsvennen 8. februar 1965
- ↑ Fædrelandsvennen 23. januar 1942
- ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4. 1949 (nb.no)
- ↑ Fædrelandsvennen 6. oktober 1949
- ↑ Adressebok for Vest-Agder fylke : med skatteligninger. 1953/54 Vol. 11 (nb.no)
- ↑ Buhølen I. s. 102
Kilder
- "Sagbrukene i Audnaelven for ca. 300 år siden", Rolf Kr. Danielsen, Lindesnes avis 10/4-1987