276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En lokalhistorikers '''metoder''' er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, [[Hjelp:Teori|teorier]] og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode ''hvordan'' lokalhistorie utføres. Metode i [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]] skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig. | <onlyinclude>En lokalhistorikers '''[[Metode|metoder]]''' er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, [[Hjelp:Teori|teorier]] og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode ''hvordan'' lokalhistorie utføres. Metode i [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]] skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig.</onlyinclude> | ||
==Arbeid med lokalhistorie== | ==Arbeid med lokalhistorie== | ||
Den enkleste måten å arbeide på, som kanskje ikke egentlig er noen metode, er å sette sammen ubearbeidede opplysninger fra forskjellige kilder. Resultatet kan bli en grunnleggende oversikt, men den vil ofte være lite tilfredsstillende. Kanskje strider to eller flere opplysninger mot hverandre, eller vi sitter igjen med ubesvarte spørsmål av typen: «Slik var det altså, men hvorfor?» | <onlyinclude>Den enkleste måten å arbeide på, som kanskje ikke egentlig er noen metode, er å sette sammen ubearbeidede opplysninger fra forskjellige kilder. Resultatet kan bli en grunnleggende oversikt, men den vil ofte være lite tilfredsstillende. Kanskje strider to eller flere opplysninger mot hverandre, eller vi sitter igjen med ubesvarte spørsmål av typen: «Slik var det altså, men hvorfor?»</onlyinclude> | ||
Utfordringen er, i tillegg til å finne fram til [[Hjelp:Kilder|kildene]], å bruke dem på best mulig måte. Det innebærer at en må stille spørsmål til kildene, tolke og vurdere dem og veie dem mot hverandre. En gjennomgang av allmenn litteratur om det emnet en undersøker, vil her bidra. Forhåpentligvis danner dette grunnlag for å lage ei framstilling om det aktuelle emnet. | Utfordringen er, i tillegg til å finne fram til [[Hjelp:Kilder|kildene]], å bruke dem på best mulig måte. Det innebærer at en må stille spørsmål til kildene, tolke og vurdere dem og veie dem mot hverandre. En gjennomgang av allmenn litteratur om det emnet en undersøker, vil her bidra. Forhåpentligvis danner dette grunnlag for å lage ei framstilling om det aktuelle emnet. | ||
===Kildekritikk=== | ===Kildekritikk=== | ||
Tolking og vurdering av kildene, hver for seg og opp mot hverandre, går inn under [[ | Tolking og vurdering av kildene, hver for seg og opp mot hverandre, går inn under [[Hjelp:Kildekritikk|kildekritikk]]. Lokalhistorikeren må undersøke i hvilken grad kildene er samtidige med hendelsene de beskriver, om de er av primær eller sekundær art, om de er tendensiøse osv. | ||
===Teoridannelse=== | ===Teoridannelse=== | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Slutninger fra taushet, ''conclusio ex silentio'', er mye benyttet. Når ingen gårder i [[Harran]] i [[Nord-Trøndelag]] er nevnt i tiendpengeskatten fra [[1520]]-[[1521]] og skattelista ellers synes å være temmelig fullstendig, er det rimelig å anta at bygda lå øde på dette tidspunktet. Verken tiendpengeskatten eller andre kilder sier dette direkte - vi trekker slutningen på bakgrunn av kildens taushet. | Slutninger fra taushet, ''conclusio ex silentio'', er mye benyttet. Når ingen gårder i [[Harran]] i [[Nord-Trøndelag]] er nevnt i tiendpengeskatten fra [[1520]]-[[1521]] og skattelista ellers synes å være temmelig fullstendig, er det rimelig å anta at bygda lå øde på dette tidspunktet. Verken tiendpengeskatten eller andre kilder sier dette direkte - vi trekker slutningen på bakgrunn av kildens taushet. | ||
Slutninger fra taushet må brukes varsomt. En kan ikke uten videre anta at et hvert fenomen som kildene ikke forteller om, virkelig ikke fantes. For det første må mengden av kilder vurderes. Kan det tenkes at de kildene som fortalte om det en er ute etter, er gått tapt? En må også vurdere hvorvidt det er sannsynlig at fenomenet ville manifestere seg i kildene. I eksempelet med Harran er det ganske opplagt at eventuelle | Slutninger fra taushet må brukes varsomt. En kan ikke uten videre anta at et hvert fenomen som kildene ikke forteller om, virkelig ikke fantes. For det første må mengden av kilder vurderes. Kan det tenkes at de kildene som fortalte om det en er ute etter, er gått tapt? En må også vurdere hvorvidt det er sannsynlig at fenomenet ville manifestere seg i kildene. I eksempelet med Harran er det ganske opplagt at eventuelle bønder der ville blitt skattlagt. Om vi derimot skulle komme over en reisebeskrivelse fra [[1500-tallet]], der noen av dagens gårder i det beskrevne området ikke nevnes, er det risikabelt å tro at de den gang lå øde. En kan ikke forutsette at en reisebeskrivelse nevner alle gårdene som de reisende passerte. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983). | * Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983). | ||
{{F1}}{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | ||