Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Tilleggsopplysninger
(Tillegg til litteraturlista) |
(Tilleggsopplysninger) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og hans opprinnelige hjemtrakter. | <onlyinclude>{{thumb høyre|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og hans opprinnelige hjemtrakter. | ||
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]]. | Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]]. | ||
Michael Østgaards livsløp og karriere beskriver muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. | Michael Østgaards livsløp og karriere beskriver muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. Han var en bondesønn som ble grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å holde skole. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
== Familiebakgrunn og oppvekst == | == Familiebakgrunn og oppvekst == | ||
Michael Østgård var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og kone Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. | Michael Østgård var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og kone Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. Soland Jonsen var også håndverker. Han var en opplyst, lesende bonde, som i følge sønnen hadde [[Ludvig Holberg]] som sin litterære favoritt. | ||
Østgaard forteller i sine livsminner at søskenflokken talte 14 barn. I bygdeboka for Os er ni av disse omtalt. Michael var tvilling med Per | Østgaard forteller i sine livsminner<ref>''Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv af ham selv''. 1845. Utrykt manuskript, her i avskrift ved Erling Ramm Østgaard, Drammen, september 1952.</ref> at søskenflokken talte 14 barn. I bygdeboka for Os er ni av disse omtalt. Michael var tvilling med Per Solandsen på [[Narjordet]] (1779-1844). | ||
Michael ble konfirmert på [[Røros]], og gikk tre år i skole hos skrivemester [[Berge Skanke]]. Vi kjenner ikke nærmere til hvordan bondegutten fikk denne sjansen til utdannelse, men muligens var det som | Michael ble konfirmert på [[Røros]], og gikk tre år i skole hos skrivemester [[Berge Skanke]]. Vi kjenner ikke nærmere til hvordan bondegutten fikk denne sjansen til utdannelse, men muligens var det som protesjé av [[bergskriver]] [[Støp]]. Iallfall arbeidet han i flere år som «skriverdreng» for Støp. | ||
== Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet == | == Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet == | ||
Etter seks år på Røros | Etter seks år på Røros dro Østgaard i 1798 til Trondheim, der han ble ansatt som bokholder, «korrespondent» og kasserer hos den rike kjøpmann [[Christian Jelstrup]], ”byens Rottschild”.<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> I folketellinga 1801 finner vi kjøpsvenn Michael (Michel) Østgaard som losjerende hos glassmester Mørch i Munkegaten.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f18011601&gardpostnr=808&personpostnr=6375&merk=6375#ovre Folketellinga 1801, Digitalarkivet]</ref> | ||
Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på Hamburg og Amsterdam, og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel. | Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på Hamburg og Amsterdam, og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel. | ||
Firmaet gikk tilsynelatende bra en ti års tid, men gikk så konkurs i mars 1817. De vanskelige konjunkturene i åra etter 1814 gjorde at mange handelshus gikk over ende i Trondheim og andre norske byer. I Trondheim kom i følge Mykland «det første stormvarselet» i oktober 1816, da [[grosserer Wraaman]] måtte innstille sine betalinger. Det kom visstnok ikke som noen overraskelse, og det gjorde heller ikke den neste konkursen i Trondheim, som var Østgaards. | Firmaet gikk tilsynelatende bra en ti års tid, men gikk så konkurs i mars 1817. De vanskelige konjunkturene i åra etter 1814 gjorde at mange handelshus gikk over ende både i Trondheim og andre norske byer. I Trondheim kom i følge Mykland «det første stormvarselet» i oktober 1816, da [[grosserer Wraaman]] måtte innstille sine betalinger. Det kom visstnok ikke som noen overraskelse, og det gjorde heller ikke den neste konkursen i Trondheim, som var Østgaards. | ||
Østgaard gjorde et forsøk på å begynne på nytt. Hans bror [[Soland Solandsen Østgaard|Solan]] hadde etablert seg som handelsmann i [[Hammerfest]]. Nå gikk han sammen med Michael om en skipslast fra Finnmark. Foretaket mislyktes, for da skipet kom til Trondheim, var fraktutgiftene blitt større enn varene kunne selges for. Det satte endelig punktum for Østgaards forretningsvirksomhet. | Østgaard gjorde et forsøk på å begynne på nytt. Hans bror [[Soland Solandsen Østgaard|Solan]] hadde etablert seg som handelsmann i [[Hammerfest]]. Nå gikk han sammen med Michael om en skipslast fra Finnmark. Foretaket mislyktes, for da skipet kom til Trondheim, var fraktutgiftene blitt større enn varene kunne selges for. Det satte endelig punktum for Østgaards forretningsvirksomhet.<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
{{thumb høyre|MaleneRamm.jpg|Marte Magdalene Ramm ca. 1810. Truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905). | {{thumb høyre|MaleneRamm.jpg|Marte Magdalene Ramm ca. 1810. Truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905). | ||
Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard skriver derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. | Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard skriver derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende: | ||
:«1. at han [Østgaard] saae sig selv emanciperet fra et trykkende Qvinderegiment; | :«1. at han [Østgaard] saae sig selv emanciperet fra et trykkende Qvinderegiment; | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
Bildet av årsaksforholdene bak skilsmissen mellom Malene og Michael er altså motstridende. Men som Østgaard selv sa det i sakens anledning: «…alvorlig talt saae dømte Enhver i Sagen som den Blinde dømmer om Farverne thi en Fremmed kan jo umulig trænge ind i Ægtefolks indre huuslige Forholde, og ved opstaaende Conflicter afgjøre Hvis Skylden er.» | Bildet av årsaksforholdene bak skilsmissen mellom Malene og Michael er altså motstridende. Men som Østgaard selv sa det i sakens anledning: «…alvorlig talt saae dømte Enhver i Sagen som den Blinde dømmer om Farverne thi en Fremmed kan jo umulig trænge ind i Ægtefolks indre huuslige Forholde, og ved opstaaende Conflicter afgjøre Hvis Skylden er.» | ||
I Østgaards livsminner fortelles at ektefellen tok med seg Wilhelmine til Tynset, og at han en tid etter også «måtte see sig berøvet sin elskede Nicolai», som da også ble flyttet til sin mor i morfarens hjem på [[Ramsmoen]] på Tynset. | I Østgaards livsminner fortelles at ektefellen tok med seg Wilhelmine til Tynset, og at han en tid etter også «måtte see sig berøvet sin elskede Nicolai», som da også ble flyttet til sin mor i morfarens hjem på [[Museumssenteret Ramsmoen|Ramsmoen]] på Tynset. | ||
Tidspunktet for skilsmiessen er ikke helt klarlagt. Flere steder nevnes 1820, som kan ha vært året skilsmissebevillingen ble gitt. Separasjonen skjedd trolig seinest i 1818. Da reiste Østgaard fra byen, og han framstiller selv dette som en følge av ekteskapsbruddet og konkursen. | |||
== I Dalsbygda, Bud og Molde == | == I Dalsbygda, Bud og Molde == | ||
Østgaard oppholdt seg hos familien i Dalsbygda i ca. åtte måneder fra sommeren 1818, blant annet hos sin søster Marit og svoger Jon Ingulvsen Os. Under oppholdet overvar han blant annet Karl Johans kroningsferd. Det kongelige følget stoppet på Os skysstasjon, og blant annet fikk Østgaards far Soland heder og belønning for dikt han hadde skrevet og deklamert for kongen og kronprinsen. | |||
I mars 1819 vendte Østgaard tilbake til Trondheim, der han fikk avslag på sin søknad om en stilling i banken. Høsten og vinteren 1819-1820 tilbrakte han så hos venner, først hos [[prost Motzfeldt]] i [[Bud]] i [[Romsdalen]], så hos [[byfogd Knudssøn]] i [[Molde]]. | |||
Østgaard besøkte barndomsbygda flere ganger seinere i livet. Omkring 1830 skal han ha bodd en hel vinter på [[Vangsgjelten]], en av de større gardene i Dalsbygda. På begynnelsen av 1840-tallet dro han på en reise til Christiania og København.<ref>Røst, O. 1883, side 264.</ref> Hjemveien la han da gjennom Østerdalen. Han bodde da først en tid hos broren Ole på Os-Strand og tilbrakte deretter hele sommeren i barndomshjemmet på Nirsen (1842). | |||
| Linje 56: | Linje 62: | ||
Østgaard vendte igjen tilbake til Trondheim. Der søkte han i 1821 om bevilling til å opprette og drive en privatskole. I en uttalelse i forbindelse med søknaden, meddelte sogneprest [[Jonas Angell]] at han ikke kunne eller ville si noe om Østgaards moralske forhold, men kunne attestere på at han hadde «besønderlige Gaver at undervise Børn».<ref>Mykland, K. 1955 side 266.</ref> | Østgaard vendte igjen tilbake til Trondheim. Der søkte han i 1821 om bevilling til å opprette og drive en privatskole. I en uttalelse i forbindelse med søknaden, meddelte sogneprest [[Jonas Angell]] at han ikke kunne eller ville si noe om Østgaards moralske forhold, men kunne attestere på at han hadde «besønderlige Gaver at undervise Børn».<ref>Mykland, K. 1955 side 266.</ref> | ||
Søknaden ble innvilget, og Østgaard drev da i 30 år | Søknaden ble innvilget, og Østgaard drev da skolen i 30 år, nesten helt fram til sin død. I følge [[Olaf Røst]] gav han undervisning i «de almindelige Skolefag» og dertil fransk og tysk.<ref>Røst, O. 1883, side 263</ref> Samme kilde nevner ellers at Østgaard en tid virket som privatlærer på garden [[Fordal]] «i Nærheden af Trondhjem», kanskje da før han startet sin egen skole i byen. | ||
Fra å ha avansert fra bondestand til det høyere borgerskap, var Østgaard med dette selv plassert i den lavere middelstand eller småborgerskapet. Knut Mykland refererer en episode der Østgaard ettertrykkelig ble minnet om sin deklassering. Det var ved en feiring av Trondheims stortingsrepresentanter i 1824, da «skolelærer Michael Østgaard måtte sitte i småborgerlag og drikke en skål for sin beste venn, Ingelbrecht Knudssøn [en av stortingsrepresentantene, vår merknad]. Han var ikke fin nok til å komme med på festen i Den forenede borgerlige Klub».<ref>Mykland, K. 1955 side 131.</ref> | Fra å ha avansert fra bondestand til det høyere borgerskap, var Østgaard med dette selv plassert i den lavere middelstand eller småborgerskapet. Knut Mykland refererer en episode der Østgaard ettertrykkelig ble minnet om sin deklassering. Det var ved en feiring av Trondheims stortingsrepresentanter i 1824, da «skolelærer Michael Østgaard måtte sitte i småborgerlag og drikke en skål for sin beste venn, Ingelbrecht Knudssøn [en av stortingsrepresentantene, vår merknad]. Han var ikke fin nok til å komme med på festen i Den forenede borgerlige Klub».<ref>Mykland, K. 1955 side 131.</ref> | ||