Michael Østgaard: Forskjell mellom sideversjoner

Satte inn bilde. Litt smårusk
(Retta trykkfeil)
(Satte inn bilde. Litt smårusk)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og hans opprinnelige hjemtrakter.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og hans opprinnelige hjemtrakter.


Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].


Michael Østgaards livsløp og karriere beskriver muligheter og betingelser for sosial mobilitet  i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. Han var en bondesønn som ble grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å holde skole. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.</onlyinclude>
Michael Østgaards livsløp og karriere beskriver muligheter og betingelser for sosial mobilitet  i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. Han var en bondesønn som ble grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.</onlyinclude>




Linje 9: Linje 9:
== Familiebakgrunn og oppvekst ==
== Familiebakgrunn og oppvekst ==


Michael Østgård var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og kone Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. Soland Jonsen var også håndverker. Han var en opplyst, lesende bonde, som i følge sønnen hadde [[Ludvig Holberg]] som sin litterære favoritt.
Michael Østgård var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. Soland Jonsen var også håndverker. Han var en opplyst, lesende bonde, som i følge sønnen hadde [[Ludvig Holberg]] som sin litterære favoritt.


Østgaard forteller i sine livsminner<ref>''Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv af ham selv''. 1845. Utrykt manuskript, her i avskrift ved Erling Ramm Østgaard, Drammen, september 1952.</ref> at søskenflokken talte 14 barn. I bygdeboka for Os er ni av disse omtalt. Michael var tvilling med Per Solandsen på [[Narjordet]] (1779-1844).
Østgaard forteller i sine livsminner<ref>''Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv af ham selv''. 1845. Utrykt manuskript, her i avskrift ved Erling Ramm Østgaard, Drammen, september 1952.</ref> at søskenflokken talte 14 barn. I bygdeboka for Os er ni av disse omtalt. Michael var tvilling med Per Solandsen på [[Narjordet]] (1779-1844).
Linje 29: Linje 29:
== Ekteskap og skilsmisse ==
== Ekteskap og skilsmisse ==


{{thumb høyre|MaleneRamm.jpg|Maren Magdalene Ramm ca. 1810. Truleg etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905).
<onlyinclude>{{thumb høyre|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}{{thumb høyre|MaleneRamm.jpg|Maren Magdalene Ramm ca. 1810. Trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905).


Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard skriver derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende:
Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard skriver derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende:
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer