Michael Østgaard: Forskjell mellom sideversjoner

Michael Østgaard (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. apr. 2011 kl. 05:01

89 byte lagt til , 2. apr. 2011

Omredigering, smårusk

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 134

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb høyre|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og hans opprinnelige hjemtrakter.
-Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].
+Michael Østgaard var en bondesønn fra ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer således muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
-Michael Østgaards livsløp og karriere beskriver muligheter og betingelser for sosial mobilitet  i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. Han var en bondesønn som ble grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.</onlyinclude>
+Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].</onlyinclude>
 == Familiebakgrunn og oppvekst ==
-Michael Østgård var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. Soland Jonsen var også håndverker. Han var en opplyst, lesende bonde, som i følge sønnen hadde [[Ludvig Holberg]] som sin litterære favoritt.
+Michael Østgaard var sønn av [[Soland Jonsen Østgaard]] (1748-1826) og Marit Persdatter Trøen (1751-1838). Foreldrene drev garden [[Nirstu Østgarden]]. Soland Jonsen var også håndverker. Han var en opplyst, lesende bonde, som i følge sønnen hadde [[Ludvig Holberg]] som sin litterære favoritt.
 Østgaard forteller i sine livsminner<ref>''Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv af ham selv''. 1845. Utrykt manuskript, her i avskrift ved Erling Ramm Østgaard, Drammen, september 1952.</ref> at søskenflokken talte 14 barn. I bygdeboka for Os er ni av disse omtalt. Michael var tvilling med Per Solandsen på [[Narjordet]] (1779-1844).