Middelalderen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Middelalderen (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 08:16

2 949 byte lagt til ,  3. sep. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sakshaug.JPG|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.|Dag Bertelsen|2009}}
<onlyinclude>{{thumb|Sakshaug.JPG|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.|Dag Bertelsen|2009}}
'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet.
'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet.  


Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030&ndash;1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen.
Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030&ndash;1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>
 
==Periodisering==
 
Inndeling av [[historiske perioder]] varierer fra område til område. På det europeiske kontinentet og i Storbritannia setter man gjerne middelalderens begynnelse til omkring år 500, etter Romerrikets kollaps. Årsaken til at dette settes som grense varierer. I det romerske kjerneområde markerer det et tydelig brudd med en tidligere periode, mens andre steder markerer det økt bruk av skrift og innføring av kristendommen og dermed kirken som maktfaktor.
 
I nordisk sammenheng passer ikke denne inndelinga like godt. Romerrikets fall påvirker indirekte, gjennom folkevandringene og nye handelsmønstre, men det var først et halvt årtusen senere at kirken fikk fotfeste og at skriftkulturen tar skrittet fra korte innskrifter til lengre tekster. Mens vikingtida i europeisk og britisk historieskriving regnes som en del av middelalderen, regnes den i Norge som sen jernalder, og som den siste av de arkeologiske periodene i forhistorisk tid. Selv om det finnes kilder til vikingtidas historie utafor Norden, er det først etter årtusenskiftet at vi får nok egne skriftlige kilder til å kunne si at skrittet over i historisk tid var tatt. Ser vi på slutten av perioden er den også svært tydlig tilpassa en norsk-dansk virkelighet, med reformasjons- og unionsåret 1536 som grense. I mange andre land har man ikke et like klart skille, og setter ofte rundt 1500 som grense.


Middelalderen kan deles inn i tre underperioder, med omtrent disse dateringene:
Middelalderen kan deles inn i tre underperioder, med omtrent disse dateringene:


* '''Tidlig middelalder''' (ca. [[1050]]-[[1130]])
* '''Tidlig middelalder''' (ca. 1050-1130).
* '''Høymiddelalder''' ([[1130]]- omkr. [[1350]])
* '''Høymiddelalder''' (1130- 1319/omkr. 1350).
* '''Senmiddelalderen''' ([[1319]]-[[1536]])
* '''Senmiddelalder''' (1319/omkr. 1350-1536).
 
Et alternativ er å dele inn i kun to underperioder:
 
* '''Høymiddelalder''' (1050–omkr. 1350).
* '''Senmiddelalder''' (omkr. 1350–1536).
 
Med todeling hopper man altså over begrepet tidlig middelalder, og går rett inn i høymiddelalderen.
 
Et tredje alternativ er å se vikingtida som en periode som både er arkeologisk og historisk, slik blant annet [[Jón Viðar Sigurðsson]] gjorde i ''Norsk historie 800–1300''. Man kan da operere med begrepet «tidlig norsk middelalder», som ikke er identisk med tidlig middelalder andre steder, og som er en periode der både arkeologer og historikere naturlig har tilhold – ikke helt en historisk periode fordi de skriftlige kildene fortsatt står svakt, men samtidig ikke en ren arkeologisk periode fordi skriftlige kilder fra andre land og de få brokkene vi har fra Norden kaster en god del lys over perioden. Man får da denne inndelinga:
 
* Tidlig norsk middelalder: omkr. 750/800–1130.
* Høymiddelalder: 1130–1319/omkr. 1350.
* Senmiddelalder: 1319/omkr. 1350–1536.


==Tidlig middelalder==
==Tidlig middelalder==


Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og tidlig middelalder. Noen av hendelsene som regnes som markører for denne overgangen er allerede nevnt. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på noen av dem, for gjennom å kjenne til disse hendelsene blir det gjerne mindre viktig å forsøke å feste overgangen til et bestemt år ettersom man kan se mønstrene i utviklinga bedre.
Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og middelalder. Noen av hendelsene som regnes som markører for denne overgangen er allerede nevnt. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på noen av dem, for gjennom å kjenne til disse hendelsene blir det gjerne mindre viktig å forsøke å feste overgangen til et bestemt år ettersom man kan se mønstrene i utviklinga bedre.
 
Vi ser i denne sammenheng bort fra perioden fra omkring 750/800 til 1030, som i stedet beskrives i artikkelen om vikingtida.


===Begynnelsen på tidlig middelalder===
===Begynnelsen på tidlig middelalder===
Linje 23: Linje 44:
At [[Harald Hardråde]]s død i 1066 også nevnes skyldes at dette markerer en avslutning av vikingtoktene. Riktignok falt også [[Magnus Berrføtt]] i kamp i 1103, men i hans tid som konge ser vi en utvikling av statsapparatet som tyder på at bruddet allerede har funnet sted.
At [[Harald Hardråde]]s død i 1066 også nevnes skyldes at dette markerer en avslutning av vikingtoktene. Riktignok falt også [[Magnus Berrføtt]] i kamp i 1103, men i hans tid som konge ser vi en utvikling av statsapparatet som tyder på at bruddet allerede har funnet sted.


Åra omkring 1050 blir som nevnt ofte stående som kompromisset mellom disse mulige dateringene av overgangen. I og med at det ikke er snakk om et skarpt brudd, men mer hvilke strømninger det er som dominerer, virker det også fornuftig å forholde seg til en datering omkring 1050, uten å feste det til et bestemt år. En praktisk konsekvens av dette er at det sammenfaller med en vanlig datering av overgangen fra tidlig middelalder til høymiddelalder i europeisk sammenheng. På kontinentet og på de britiske øyer regner man nemlig middelalderens begynnelse til rundt år 500.  
Åra omkring 1050 blir som nevnt ofte stående som kompromisset mellom disse mulige dateringene av overgangen. I og med at det ikke er snakk om et skarpt brudd, men mer hvilke strømninger det er som dominerer, virker det også fornuftig å forholde seg til en datering omkring 1050, uten å feste det til et bestemt år. En praktisk konsekvens av dette er at det sammenfaller med en vanlig datering av overgangen fra tidlig middelalder til høymiddelalder i europeisk sammenheng. På kontinentet og på [[de britiske øyer]] regner man nemlig middelalderens begynnelse til rundt år 500.  


Arkeologer trekker noen ganger vikingtida fram til omkring 1100, basert på funn fra perioden. Dette er hensiktsmessig når man skal behandle funnene, ettersom det i materialet er vanskelig å se noe brudd før denne tida. Men for historikere er det en noe sen datering, for de politiske og samfunnsmessige endringene har allerede kommet et godt stykke innen 1100.
Arkeologer trekker noen ganger vikingtida fram til omkring 1100, basert på funn fra perioden. Dette er hensiktsmessig når man skal behandle funnene, ettersom det i materialet er vanskelig å se noe brudd før denne tida. Men for historikere er det en noe sen datering, for de politiske og samfunnsmessige endringene har allerede kommet et godt stykke innen 1100.
Linje 73: Linje 94:
===Utenriks- og handelspolitikk===
===Utenriks- og handelspolitikk===


[[Norgesveldet]] var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved [[Håkon IV Håkonsson]]s død i 1263. Fra 1100-tallet hadde [[Færøyene]], [[Orknøyene]], [[Shetland]] (Hjaltland), [[Hebridene]] (Sudrøyene) og [[Man]] vært knytta til Norge. Jarl og biskoper ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen.  
[[Norgesveldet]] var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved [[Håkon IV Håkonsson]]s død i 1263. Fra 1100-tallet hadde [[Færøyene]], [[Orknøyene]], [[Shetland]] (Hjaltland), [[Hebridene]] (Sudrøyene) og [[Isle of Man]] vært knytta til Norge. [[Jarl]]er ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen.  


Under Håkon Håkonsson kom det også et ekspansjonsforsøk retta sørover. Han forsøkte å ta kontroll over [[Halland]], og hadde planer om å utvide dette til [[Skåne]]. En slik erobring ville styrka handelen med [[hansaforbundet|hansabyene]] i Nord-Tyskland. Det ble ingen varige resultater av dette forsøket.  
Under Håkon Håkonsson kom det også et ekspansjonsforsøk retta sørover. Han forsøkte å ta kontroll over [[Halland]], og hadde planer om å utvide dette til [[Skåne]]. En slik erobring ville styrka handelen med [[hansaforbundet|hansabyene]] i Nord-Tyskland. Det ble ingen varige resultater av dette forsøket.  
Linje 208: Linje 229:
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud.
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud.


Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av kongelige forordninger og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål.  
Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål.  


I senmiddelalderen kommer de første [[jordebok|jordebøkene]], og fra disse er det mulig å hente ut mange opplysninger om eiendomsforhold. Det er de kirkelige jordebøkene som er best bevart, men det finnes også deler av andre jordebøker. Vi vet at denne typen kilder egentlig går lenger tilbake, for det eldste fragmentet vi kjenner er et blad fra det som trolig var jordeboka for [[Munkeliv kloster]], nedskrevet rundt 1175.  
I senmiddelalderen kommer de første [[jordebok|jordebøkene]], og fra disse er det mulig å hente ut mange opplysninger om eiendomsforhold. Det er de kirkelige jordebøkene som er best bevart, men det finnes også deler av andre jordebøker. Vi vet at denne typen kilder egentlig går lenger tilbake, for det eldste fragmentet vi kjenner er et blad fra det som trolig var jordeboka for [[Munkeliv kloster]], nedskrevet rundt 1175.  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/693353...1310045»

Navigasjonsmeny