Middelalderen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Middelalderen''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') betegner i [[Europa|europeisk]] historie perioden fra [[antikken]]s avslutning til [[tidlig moderne tid]] eller [[renessansen]]. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]-[[1453]] med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene. I dag brukes det vanligvis om perioden ca. [[500]]-[[1500]]. Omskiftningene som markerer innldeningen til Middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på 14-1500 tallet som skyldtes [[boktrykking|boktrykkerkunsten]], [[reformasjonen]], europeernes oversjøiske reiser, ildvåpnene og [[Bysants|Østromerrikets]] fall (1453).
'''Middelalderen''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') betegner i Norges historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]], det vil si omkring [[1050]] til [[1536]]. Det er således en kortere periode enn det europeiske kontinentet, hvor man regner middelalderens begynnelse til omkring år 500.  
 
== Begrepet «middelalder» ==
«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av [[Italia|italienske]] [[Humanisme|humanister]] i renessansen på begynnelsen av [[1400-tallet]]. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i seks verdensaldre med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i [[Bibelen]], eller i de fire verdensmonarkier med utgangspunkt i ''Dan 2,40.'' De tidligste historikere i renessansen, med [[Francesco Petrarca]] som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen».
 
Etter hva man vet var det italieneren [[Giovanni Andrea Bussi]] som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.
 
Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har en flertallsform, mens den de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.
 
I moderne tid, etter [[den første verdenskrig]] etter påtrykk fra historikerne [[Henri Pirenne]] og [[Johan Huizinga]] har det blitt vanlig å dele middelalderen inn i tre perioder:
* [[Tidlig middelalder]] (ca. 500-1000)
* [[Høymiddelalderen|Høymiddelalder]] (ca. 1000-1300)
* [[Senmiddelalderen|Senmiddelalder]] (ca. 1300-1500)


== Nordisk middelalder ==
== Nordisk middelalder ==
Linje 22: Linje 10:
Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på at middelalderens slutt ved [[reformasjonen]] i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av [[enevelde]]ts stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, [[borgerskap]]et.
Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på at middelalderens slutt ved [[reformasjonen]] i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av [[enevelde]]ts stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, [[borgerskap]]et.


Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den nordisk middelalder:
Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den norske middelalder:
* [[Vikingtiden]] (ca. [[800]]-[[1050]])
 
* [[Tidlig middelalder]] (ca. [[1050]]-[[1200]])
* [[Tidlig middelalder]] (ca. [[1050]]-[[1184]])
* [[Høymiddelalder]] ([[1200]]-[[1400]])
* [[Høymiddelalder]] ([[1184]]-[[1319]])
* [[Senmiddelalderen|Senmiddelalder]] ([[1400]]-[[1536]])
* [[Senmiddelalderen|Senmiddelalder]] ([[1319]]-[[1536]])
 
== Begrepet «middelalder» ==
«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av [[Italia|italienske]] [[Humanisme|humanister]] i renessansen på begynnelsen av [[1400-tallet]]. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i seks verdensaldre med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i [[Bibelen]], eller i de fire verdensmonarkier med utgangspunkt i ''Dan 2,40.'' De tidligste historikere i renessansen, med [[Francesco Petrarca]] som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen».
 
Etter hva man vet var det italieneren [[Giovanni Andrea Bussi]] som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.
 
Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har en flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.


==Litteratur på norsk==
==Litteratur på norsk==