322 603
redigeringer
→Norgesveldet
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Det er enighet om en ting blant historikere, uansett hvordan man tolker forholdet mellom kirke, stat, aristokrati og bondestand: Framgangen for kirke og kongemakt i høymiddelalderen betydde at de to overtok mange viktige funksjoner i samfunnet. Tidligere hadde bondestanden sjøl stått for rettsutøvelsen, men den ble overtatt av kongen - og av kirken i spørsmål som berørte [[kirkerett]]en. Dette førte til en umyndiggjørelse av bondestanden, med bedre stabilitet og rettssikkerhet som motytelse fra makthaverne. | Det er enighet om en ting blant historikere, uansett hvordan man tolker forholdet mellom kirke, stat, aristokrati og bondestand: Framgangen for kirke og kongemakt i høymiddelalderen betydde at de to overtok mange viktige funksjoner i samfunnet. Tidligere hadde bondestanden sjøl stått for rettsutøvelsen, men den ble overtatt av kongen - og av kirken i spørsmål som berørte [[kirkerett]]en. Dette førte til en umyndiggjørelse av bondestanden, med bedre stabilitet og rettssikkerhet som motytelse fra makthaverne. | ||
=== | ===Utenriks- og handelspolitikk=== | ||
[[Norgesveldet]] var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved [[Håkon IV Håkonsson]]s død i 1263. Fra 1100-tallet hadde [[Færøyene]], [[Orknøyene]], [[Shetland]] (Hjaltland), [[Hebridene]] (Sudrøyene) og [[Man]] vært knytta til Norge. Jarl og biskoper ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen. | [[Norgesveldet]] var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved [[Håkon IV Håkonsson]]s død i 1263. Fra 1100-tallet hadde [[Færøyene]], [[Orknøyene]], [[Shetland]] (Hjaltland), [[Hebridene]] (Sudrøyene) og [[Man]] vært knytta til Norge. Jarl og biskoper ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen. | ||