322 874
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Byene) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 195: | Linje 195: | ||
I aristokratiet gikk den økonomiske krisa hardest ut over den minst ressurssterke delen. De levde av jordleie, og havna i en situasjon hvor leia gikk ned og mye av jorda ble liggende øde. Løsningen var å gå i tjeneste hos de rikere aristokratene. Dermed ble høyaristokratiet styrka, mens resten av det verdslige aristokratiet i økende grad havna i klientforhold. For høyaristokratiet var det også mulig å sikre seg kongelige embeter. Selv om også kongen hadde mindre inntekter, og det var et begrensa antall embeter, kunne en del av dem komme seg godt gjennom krisetida. | I aristokratiet gikk den økonomiske krisa hardest ut over den minst ressurssterke delen. De levde av jordleie, og havna i en situasjon hvor leia gikk ned og mye av jorda ble liggende øde. Løsningen var å gå i tjeneste hos de rikere aristokratene. Dermed ble høyaristokratiet styrka, mens resten av det verdslige aristokratiet i økende grad havna i klientforhold. For høyaristokratiet var det også mulig å sikre seg kongelige embeter. Selv om også kongen hadde mindre inntekter, og det var et begrensa antall embeter, kunne en del av dem komme seg godt gjennom krisetida. | ||
En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding. | En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding. | ||
==Kilder til middelalderhistorie== | |||
Inngangen til middelalderen markerer også inngangen til [[historisk tid]]. De eldste norske, skriftlige kildene kommer fra denne tida, og omfanget av kildene vokser gjennom middelalderen. | |||
[[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem. | |||
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | |||
Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av kongelige forordninger og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | |||
I senmiddelalderen kommer de første [[jordebok|jordebøkene]], og fra disse er det mulig å hente ut mange opplysninger om eiendomsforhold. Det er de kirkelige jordebøkene som er best bevart, men det finnes også deler av andre jordebøker. Vi vet at denne typen kilder egentlig går lenger tilbake, for det eldste fragmentet vi kjenner er et blad fra det som trolig var jordeboka for [[Munkeliv kloster]], nedskrevet rundt 1175. | |||
Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen. | |||
[[Kategori:Middelalderen| ]] | [[Kategori:Middelalderen| ]] | ||