322 962
redigeringer
→Kilder til middelalderhistorie
| Linje 203: | Linje 203: | ||
[[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem. | [[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem. | ||
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | ||
Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av kongelige forordninger og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av kongelige forordninger og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | ||