7
redigeringer
m
→Kilder til middelalderhistorie: intern lenke
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Kilder til middelalderhistorie: intern lenke) |
||
| Linje 208: | Linje 208: | ||
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | ||
Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av kongelige forordninger og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | ||
I senmiddelalderen kommer de første [[jordebok|jordebøkene]], og fra disse er det mulig å hente ut mange opplysninger om eiendomsforhold. Det er de kirkelige jordebøkene som er best bevart, men det finnes også deler av andre jordebøker. Vi vet at denne typen kilder egentlig går lenger tilbake, for det eldste fragmentet vi kjenner er et blad fra det som trolig var jordeboka for [[Munkeliv kloster]], nedskrevet rundt 1175. | I senmiddelalderen kommer de første [[jordebok|jordebøkene]], og fra disse er det mulig å hente ut mange opplysninger om eiendomsforhold. Det er de kirkelige jordebøkene som er best bevart, men det finnes også deler av andre jordebøker. Vi vet at denne typen kilder egentlig går lenger tilbake, for det eldste fragmentet vi kjenner er et blad fra det som trolig var jordeboka for [[Munkeliv kloster]], nedskrevet rundt 1175. | ||