322 982
redigeringer
→Samfunnsutvikling
| Linje 28: | Linje 28: | ||
===Samfunnsutvikling=== | ===Samfunnsutvikling=== | ||
Befolkningsveksten man hadde hatt i vikingtida fortsatte i tidlig middelalder. En kjenner mer enn fire tusen [[gårdsnavndatering|rud-gårder]], hvorav mange ble rydda i denne perioden. De er ofte plassert i utkanten av de dyrkbare områdene. En finner også tiltagende deling av gårder i denne perioden. [[Leilending]]ene gjør sitt inntog; tidligere hadde bønder normalt vært sjøleiere, men i middelalderen var det en økende andel som leide jord av bønder. [[Trell]]ene forsvant i samme periode, og en del av dem ble faktisk leilendinger. Dette kan ha en sammenheng med at frie jordbrukere som betaler leie er mer lønnsomt enn treller som driver jorda. Leilendingene betalte normalt rundt en sjettedel av produksjonen som leie, og det var derfor i deres interesse å få så god avkastning fra jorda som mulig. Om dette er noe bøndene var klar over eller ikke er usikkert, men trolig har man etter hvert sett et mønster med økt produksjon på leilendingsjord. | Befolkningsveksten man hadde hatt i vikingtida fortsatte i tidlig middelalder. En kjenner mer enn fire tusen [[gårdsnavndatering|rud-gårder]], hvorav mange ble rydda i denne perioden. De er ofte plassert i utkanten av de dyrkbare områdene. En finner også tiltagende deling av gårder i denne perioden. [[Leilending]]ene gjør sitt inntog; tidligere hadde bønder normalt vært sjøleiere, men i middelalderen var det en økende andel som leide jord av bønder. denne utviklinga begynte i tidllig middelalder, men skjøt virkelig fart i høymiddelalderen. [[Trell]]ene forsvant i samme periode, og en del av dem ble faktisk leilendinger. Dette kan ha en sammenheng med at frie jordbrukere som betaler leie er mer lønnsomt enn treller som driver jorda. Leilendingene betalte normalt rundt en sjettedel av produksjonen som leie, og det var derfor i deres interesse å få så god avkastning fra jorda som mulig. Om dette er noe bøndene var klar over eller ikke er usikkert, men trolig har man etter hvert sett et mønster med økt produksjon på leilendingsjord. | ||
At vikingferdene tok slutt førte til at befolkningsveksten ble forsterka. En reiste ikke lenger ut for å erobre land, men vendte seg innover og forsøkte å utnytte ressursene i Norge bedre. [[Trøndelag]] ble et svært viktig område i denne perioden, ettersom det der er mye godt jordbruksland. [[Vestlandet]] fortsatte å være et tyngdepunkt for handel, mens [[Østlandet]] først i høymiddelalderen virkelig begynte å markere seg blant annet gjennom samkvemet med Sverige og Danmark. | At vikingferdene tok slutt førte til at befolkningsveksten ble forsterka. En reiste ikke lenger ut for å erobre land, men vendte seg innover og forsøkte å utnytte ressursene i Norge bedre. [[Trøndelag]] ble et svært viktig område i denne perioden, ettersom det der er mye godt jordbruksland. [[Vestlandet]] fortsatte å være et tyngdepunkt for handel, mens [[Østlandet]] først i høymiddelalderen virkelig begynte å markere seg blant annet gjennom samkvemet med Sverige og Danmark. | ||