323 154
redigeringer
→Kongemakta
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 130: | Linje 130: | ||
Inngangen til senmiddelalderen markeres av [[svartedauden]], pandemien som herja i Norge i 1349. Denne katastrofen førte med seg en rekke endringer i samfunnet. Eldre forskning har gjerne sett den som slutten på det norske middelalderkongedømmet, men nyere forskning kommer til at det først er på slutten av 1300-tallet at kongemakta i Norge virkelig kollapser. | Inngangen til senmiddelalderen markeres av [[svartedauden]], pandemien som herja i Norge i 1349. Denne katastrofen førte med seg en rekke endringer i samfunnet. Eldre forskning har gjerne sett den som slutten på det norske middelalderkongedømmet, men nyere forskning kommer til at det først er på slutten av 1300-tallet at kongemakta i Norge virkelig kollapser. | ||
==Kongemakta== | ===Kongemakta=== | ||
Nyere forskning tyder som nevnt på at kongemakta i Norge ikke kollapsa umiddelbart etter svartedauden. [[Magnus VII Eiriksson]] overlevde pandemien, og styrte både Norge og Sverige. Sønnen [[Håkon VI Magnusson]], ble myndig i 1355 og tok da over som norsk konge, men Magnus beholdt kontrollen over området på begge sider [Oslofjorden]] og [[Båhuslen]]. Han hadde dermed festningene [[Tunsberghus festning|Tunsberghus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Kildene tyder på at Norge fungerte som et selvstendig rike gjennom nesten hele 1300-tallet, riktignok med sterke bånd til Sverige. | Nyere forskning tyder som nevnt på at kongemakta i Norge ikke kollapsa umiddelbart etter svartedauden. [[Magnus VII Eiriksson]] overlevde pandemien, og styrte både Norge og Sverige. Sønnen [[Håkon VI Magnusson]], ble myndig i 1355 og tok da over som norsk konge, men Magnus beholdt kontrollen over området på begge sider [Oslofjorden]] og [[Båhuslen]]. Han hadde dermed festningene [[Tunsberghus festning|Tunsberghus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Kildene tyder på at Norge fungerte som et selvstendig rike gjennom nesten hele 1300-tallet, riktignok med sterke bånd til Sverige. | ||