Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Middelalderens Oslo (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 14:48

5 453 byte lagt til ,  31. jan. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(41 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Skilt Middelalderparken Oslo 2005.jpg|Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i [[Middelalderparken]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}}
{{Forside|Middelalderens Oslo}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Middelalderens Oslo kart.jpg|Kart over Oslo i middelalderen}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skilt Middelalderparken Oslo 2005.jpg|Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i [[Middelalderparken]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}}
'''[[Middelalderens Oslo]]''' lå i det som nå er [[Bydel Gamle Oslo]]. Byens grunnleggelse settes gjerne til år [[1000]], og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på [[1000-tallet]] at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra [[vikingtid]] til [[middelalder]], som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved [[reformasjonen]] kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].</onlyinclude>
'''[[Middelalderens Oslo]]''' lå i det som nå er [[Bydel Gamle Oslo]]. Byens grunnleggelse settes gjerne til år [[1000]], og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på [[1000-tallet]] at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra [[vikingtid]] til [[middelalder]], som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved [[reformasjonen]] kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].</onlyinclude>


Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Det gamle Oslo gjenoppsto fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. På [[1800-tallet]] ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av [[1900-tallet]] begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.
Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Det gamle Oslo gjenoppsto til dels fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. Så sent som på midten av 1800-tallet var det bare noen få mennesker som bodde der, og det meste var jordbruksland. På [[1800-tallet]] ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av [[1900-tallet]] begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.


==Befolkningen==
==Befolkningen==


På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår målestoll, lavt gjennom hele middelalderen. Man antar at det omkring år 1300 bodde rundt 3000 mennesker i byen, fordelt på et område på rundt 270 dekar. Dette var byens største utbredelse; tar vi med takmarka var den på hele 1300 dekar, et stort område i middelalderens Norge. Folketallet gikk kraftig ned under [[Svartedauen]] [[1349]], men tok seg så gradvis opp igjen. Det ble allikevel ikke særlig høyt; Christiania med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] nådde ikke mer enn 5000 innbyggere på 1600-tallet, og i [[1801]] var det fortsatt bare drøyt 8900 innbyggere.  
På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår målestokk, lavt gjennom hele middelalderen. Man antar at det omkring år 1300 bodde rundt 3000 mennesker i byen, fordelt på et område på rundt 270 dekar. Dette var byens største utbredelse; tar vi med takmarka var den på hele 1300 dekar, et stort område i middelalderens Norge. Folketallet gikk kraftig ned under [[Svartedauen]] i [[1348]] og [[1349]], men tok seg så gradvis opp igjen. Det ble allikevel ikke særlig høyt; Christiania med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] nådde ikke mer enn 5000 innbyggere på 1600-tallet, og i [[1801]] var det fortsatt bare drøyt 8900 innbyggere.  


Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft.  
Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft.  
Linje 14: Linje 14:


Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn  og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.
Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn  og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.
==Byens takmark==
{{Utdypende artikkel|Oslos bymark}}
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin.
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88,  s. 447].</ref>


==Gatenettet==
==Gatenettet==
 
{{thumb|Nordre strete - Plakett i fortau ved Oslo gate.JPG|I fortauet ved Oslo gate er det lagt ned en plakett som minner om at Nordre strete en gang fulgte samme løp.|Chris Nyborg (2013)}}
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene.
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene.


Linje 25: Linje 31:
* [[Clemensallmenningen]]: Fra bryggene til [[Geitabru]].
* [[Clemensallmenningen]]: Fra bryggene til [[Geitabru]].


To veier nevnes ofte i sagaene. Disse er tildels eldre enn byen, og tildels har navnene blitt tatt i bruk på senere gater. ''Gatene'' ble brukt om forlengelsen av Østre strete til Martestokker. Senere kalles Langstrete, det vil si Vestre strete og Nordre strete sammen, også for ''Gaten''. ''Geilene'' går sørover fra [[Hovinbekken]], og ser ut til at ha krysset Gatene omtrent der [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] nå går. Den var en hovedvei fra nord til sør.
To veier nevnes ofte i sagaene. Disse er tildels eldre enn byen, og tildels har navnene blitt tatt i bruk på senere gater. ''[[Gatene (Oslo)|Gatene]]'' ble brukt om forlengelsen av Østre strete til Martestokker. Senere kalles Langstrete, det vil si Vestre strete og Nordre strete sammen, også for ''Gaten''. ''[[Geilene (Oslo)|Geilene]]'' går sørover fra [[Hovinbekken]], og ser ut til at ha krysset Gatene omtrent der [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] nå går. Den var en hovedvei fra nord til sør.


Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]].
Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]].
Linje 92: Linje 98:
|[[Middelalderparken]]
|[[Middelalderparken]]
|Synlige ruiner.
|Synlige ruiner.
|
|[[Fil:Kongsgården og Mariakirken i Oslo 001.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]
|[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]
Linje 146: Linje 152:
===Kjente bygårder===
===Kjente bygårder===


Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder:
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}}
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref>


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Beliggenhet
!Først nevnt
!Først nevnt
!Kjente eier(e)
!Kjente eier(e)
Linje 156: Linje 162:
|-
|-
|Agaten
|Agaten
|1311
|
|
|ca. 1311
* Tord bonde (nevnt 1311&ndash;1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>
|Tord bonde (nevnt 1319&ndash;1323)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref><br/>Torgeir Audunsson (nevnt 1333)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>
* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>
|
* Olav og Simon Torgeirssønner
* Simon Torgeirsson og Einar på Mykleby (til 1381)
* Henrik Henriksson (fra 1381)
* Domkapitlet (til 1396)
* [[Hennike van Dæm]] (fra 1396)
|Gården nevnes fra 1311 til 1408.
|-
|-
|Beinegård
|Beinegård
|1308
|
|
|ca. 1308
* Sira Beine ? (nevnt 1264)
|Orme i Beingarde (nevnt 1323)
* Orm i Beingarde (nevnt 1308–1323)
|
|Antagelig navn etter presten Beine, nevnt i 1264, men første sikre referanse er i 1308.
|-
|-
|Belgen (Bælgen)
|Belgen (Bælgen)
|1322
|
|
|1322
* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>
|Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref><br/>Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>
* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>
|
|
|-
|-
|Bjarnegård
|Bjarnegård
|
|ca. 1324
|ca. 1324
|
|
* Eindride Eindridesson
|Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325&ndash;1385
|Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325&ndash;1385
|-
|-
|Brandsgård (Branzgarðr)
|Brandsgård (Branzgarðr)
|
|Før 1421
|Før 1421
|
|
|Må ha hatt en murbygning, Tårnet (Turninn)
|Må ha hatt en murbygning, Tårnet (''Turninn'')
|-
|-
|Bratten
|Bratten
|
|
|
|
|
Linje 192: Linje 204:
|-
|-
|Digerbeinen
|Digerbeinen
|
|ca. 1355
|ca. 1355
|
|
Linje 198: Linje 209:
|-
|-
|Flugubiten
|Flugubiten
|Før 1323
|
|
|Før 1323
* Gudmund i Flugubiten (nevnt 1323)
|Gudmund i Flugubiten (nevnt 1323)
|
|
|-
|-
|Gildeskålgård
|Gildeskålgård
|
|ca. 1404
|ca. 1404
|
|
Linje 210: Linje 220:
|-
|-
|Gjertrudsgård (Hjertrudsgård)
|Gjertrudsgård (Hjertrudsgård)
|
|Før 1371
|Før 1371
|
|
Linje 216: Linje 225:
|-
|-
|Gullinn
|Gullinn
|Ca. 1300
|
|
|Ca. 1300
* Sveinn Gulli
|Sveinn Gulli
|
|
|-
|-
Linje 224: Linje 233:
|
|
|
|
|Orme i Beingarde (nevnt 1316)
* Orme i Beingarde (nevnt 1316)
|
|
|-
|-
|Jonsgård
|Jonsgård
|ca. 1342
|
|
|ca. 1342
* Øystein i Jonsgarde (nevnt i [[Røde bok]])
|Øystein i Jonsgarde (nevnt i [[Røde bok]])
|
|
|-
|-
|Karnen
|Karnen
|1321
|
|
|1321
* Eystein i Karnanum (nevnt 1321)
|Eystein i Karnanum (nevnt 1321)<br/>Ræinalde i Kananaum (nevnt 1322)
* Ræinalde i Kananaum (nevnt 1322)
|
|
|-
|-
|Knutsgård
|Knutsgård
|ca. 1322
|
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1364)
|
|-
|[[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]]
|
|
|ca. 1322
|Arne Ogmundarsson (nevnt 1364)
|
|
* [[Oslo domkapitel]]
|Lå antagelig der [[Gamlebyen skole]] nå ligger, [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3.
|-
|-
|Kverndalen
|Kverndalen
|1326
|
|
|1326
* Gaute i Kuændalenom (nevnt 1334)
|Gaute i Kuændalenom (nevnt 1334)
|
|
|-
|-
|Kyrningen (Kyrningrinn)
|Kyrningen (Kyrningrinn)
|På løkkene rett utenfor selve byen
|1310
|1310
|[[Andres Sigurdsson Kyrning]], sysselmann på [[Opplandene]]
|
|Ant. grunnlagt på 1200-tallet
* [[Andres Sigurdsson Kyrning]], sysselmann på [[Opplandene]]
|Ant. grunnlagt på 1200-tallet- Lå på løkkene rett utenfor selve byen.
|-
|-
|Loggen (Logginn)
|Loggen (Logginn)
|
|
|
|
|Eirik Loggi, tjenestemann
* Eirik Loggi, tjenestemann
|
| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>
|-
|-
|Mortensgård (Marteinsgarðr)
|Mortensgård (Marteinsgarðr)
|
|Før 1400
|Før 1400
|
|
Linje 270: Linje 285:
|-
|-
|Oldbjørgsgård (Oldbjørnsgård?)
|Oldbjørgsgård (Oldbjørnsgård?)
|[[Øra (Oslo)|Øra]]
|
|
|
|
|Hadde steinhus
| Lå på [[Øra (Oslo)|Øra]]. Hadde steinhus.
|-
|-
|Pålsgård
|Pålsgård
|1328
|
|
|1328
* [[Pål Eiriksson merkesmann]]
|[[Pål Eiriksson merkesmann]]
|
|
|-
|-
|[[Saxegården]]
|[[Saxegården]]
|[[Østre strete]] (nå ved [[Saxegaardsgata]])
|1300-tallet
|1300-tallet
|[[Agmund Saksesson|Agmund]] og [[Ulv Saksesson]]
|
|Oppkalt etter Agmund og Ulvs far Sakse
* [[Agmund Saksesson]]
* [[Ulv Saksesson]]
|Oppkalt etter Agmund og Ulvs far Sakse. Lå ved [[Østre strete]] (nå ved [[Saxegaardsgata]]).
|-
|-
|Skinheimen
|Skinheimen
|
|ca. 1400
|ca. 1400
|
|
Linje 296: Linje 310:
|
|
|
|
|Pål i Skoghenom (fra [[Vestby (tettsted)|Vestby]]?)
* [[Pål i Skoghenom]] (fra [[Vestby kommune|Vestby]]?)
|
|
|-
|-
|Sluppen (Slupprinn)
|Sluppen (Slupprinn)
|Mellom [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og bakergården
|Ca. 1298
|Ca. 1298
|[[Amund Slupp]]
|
|
* [[Amund Slupp]]
|Lå mellom [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og bakergården
|-
|-
|Skadden
|Skadden
|
|
|
|
|
Linje 312: Linje 325:
|-
|-
|Smidgsård (Smiðsgarðr)
|Smidgsård (Smiðsgarðr)
|
|Ca. 1300
|Ca. 1300
|Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]]
|
|
* Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]]
|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]
|-
|-
|Styfsgård
|Styfsgård
|1457
|
|
|1457
* [[Olaf Hinzesson Styf]]
|Olaf Hinzesson Styf
|Ant. eldre enn første referanse i 1457
|Ant. eldre enn første referanse i 1457
|-
|-
|Thorælvagård (Þórelfugarðr)
|Thorælvagård (Þórelfugarðr)
|Nordøst i byen
|Ca. 1289
|Ca. 1289
|Ragnhild Toralvskone
|Ragnhild Toralvskone
|
|Lå nordøst i byen.
|-
|-
|Tomasgård
|[[Tomasgård (Oslo)|Tomasgård]]
|Rett nord for Hallvardskatedralen
|1317
|Før 1340
|
|
|
|Lå rett nord for Hallvardskatedralen. Sist nevnt 1472.
|-
|-
|Torlaksgård
|Torlaksgård
|ca. 1327
|
|
|ca. 1327
* Kolbein i Thorlaks garde
|Kolbein i Thorlaks garde<br/>[[Ogmund Berdorsson Bolt]] (1400-tallet)
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (1400-tallet)
|
|
|-
|-
|Turnen
|Turnen
|
|Ca. 1310
|Ca. 1310
|
|
Linje 348: Linje 359:
|-
|-
|Ulvhildagård
|Ulvhildagård
|
|ca. 1396
|ca. 1396
|
|
Linje 354: Linje 364:
|-
|-
|Valtaragård
|Valtaragård
|ca. 1329
|
|
|ca. 1329
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)
|Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)<br/>[[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>
|
|
|-
|-
|Vidarsgård (Viðarsgarðr)
|Vidarsgård (Viðarsgarðr)
|Nordøst i byen
|Ca. 1289
|Ca. 1289
|Vidar, ''gjest'' i [[hird]]en
|Vidar, ''gjest'' i [[hird]]en
|
|Lå nordøst i byen
|-
|-
|}
|}
Linje 376: Linje 386:


{{thumb høyre|Bispegata og Oslo torg 2007.JPG|Stedet hvor [[Oslo torg]] lå. [[Bispegata]] strekker seg ut fra torget, og følger stort sett den gamle [[Bispeallmenningen]]. {{byline|Helge Høifødt}}}}
{{thumb høyre|Bispegata og Oslo torg 2007.JPG|Stedet hvor [[Oslo torg]] lå. [[Bispegata]] strekker seg ut fra torget, og følger stort sett den gamle [[Bispeallmenningen]]. {{byline|Helge Høifødt}}}}
Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på torget. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor Oslo gate 6 nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «Myklagard», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet.
Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på torget. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor [[Oslo gate 6]] nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «[[Myklagard (Oslo)|Myklagard]]», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet.


Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.
Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen.
Linje 387: Linje 397:


===Laug===
===Laug===
 
{{thumb|Sko fra Gamlebyen i Oslo 1.JPG|Sko fra middelalderen funnet i Gamlebyen. Utstilt på Historisk museum i Oslo.|Chris Nyborg|2014}}
Som i andre middelalderbyer utviklet det seg også i Oslo et [[laugsvesen]]. Kildene forteller nokså knapt om disse, men tre laug, eller ''gilder'', er kjent: Hellig-Legems gilde, St. Annas gilde og Skomakernes gilde. Disse hadde laugshaller, også kalt ''gildestuer''.
Som i andre middelalderbyer utviklet det seg også i Oslo et [[laugsvesen]]. Kildene forteller nokså knapt om disse, men tre laug, eller ''gilder'', er kjent: Hellig-Legems gilde, St. Annas gilde og Skomakernes gilde. Disse hadde laugshaller, også kalt ''gildestuer''.


Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.  
Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå.  


St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at St. Annas gildestue lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.
St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua.


Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.
Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der.
Linje 405: Linje 415:
[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim.
[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim.


Oslo hadde to sognekirker: [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Grensene mellom de to sognene er uklare. En ting man vet er at det nevnes sjøboder i Clemenskirkens sogn, men ikke i Korskirkens, så sistnevnte sogn har sannsynligvis ikke gått ned til fjorden. Det finnes også opplysninger om at [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] var sognekirke for [[Bekkelaget]], og da sannsynligvis også for resten av omlandet før for byen. [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var et kongelig kapell. Vi kjenner også [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]], begge knyttet til klostre, og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] hadde også en egen kirke.
Oslo hadde to sognekirker: [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Grensene mellom de to sognene er uklare. En ting man vet er at det nevnes sjøboder i Clemenskirkens sogn, men ikke i Korskirkens, så sistnevnte sogn har sannsynligvis ikke gått ned til fjorden. Det finnes også opplysninger om at [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] var sognekirke for [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], og da sannsynligvis også for resten av omlandet før for byen. [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var et kongelig kapell. Vi kjenner også [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]], begge knyttet til klostre, og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] hadde også en egen kirke.


Det fantes fire klostre tilknyttet Oslo: [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] i Oslofjorden, [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]]. Tilknyttet disse var også andre institusjoner, som [[Laurentiushospitalet]]. Klostrene var også betydelige jordeiere, både i og utenfor byen.
Det fantes fire klostre tilknyttet Oslo: [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] i Oslofjorden, [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]]. Tilknyttet disse var også andre institusjoner, som [[Laurentiushospitalet]]. Klostrene var også betydelige jordeiere, både i og utenfor byen.
Linje 442: Linje 452:
Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området.  
Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området.  


Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]&ndash;[[1263]] sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korsbrødregården (Oslo)|Korsbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet &ndash; det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for.
Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]&ndash;[[1263]]) sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet &ndash; det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for.


I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen.  
I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen.  
Linje 461: Linje 471:
==Sykdom==
==Sykdom==


Middelalderens mennesker kunne ikke forvente lange liv med god helse. Uten moderne forståelse av smitt og tilgang på vaksiner og medisin krevde sykdommer som i dag er ufarlige eller utryddet mange liv. Verst av alt var de store epidemiene. [[Svartedauen]] kom til byen i [[1349]], og krevde mange liv. Oslo-bispen [[Salomon Toraldson]] var den eneste norske biskopen som overlevde denne pesten, men ellers ble nok byen rammet like hardt som andre steder.
Middelalderens mennesker kunne ikke forvente lange liv med god helse. Uten moderne forståelse av smitt og tilgang på vaksiner og medisin krevde sykdommer som i dag er ufarlige eller utryddet mange liv. Verst av alt var de store epidemiene. [[Svartedauen]] kom til byen høsten [[1348]], og krevde mange liv. Epidemien roa seg så ned i løpet av den kalde vinteren, men våren [[1349]] blussa den opp på nytt, og nå begynte den å spre seg over hele landet. Oslo-bispen [[Salomon Toraldson]] var den eneste norske biskopen som overlevde denne pesten. Andelen døde antas å ha vært omtrent det samme i Oslo som ellers i landet, omkring femti til seksti prosent av befolkninga. Pesten kom tilbake mange ganger, og ramma i Oslo i 1360, 1371, 1379, 1391, høyst sannsynlig flere ganger på 1400-tallet, 1525, 1529, 1547, 1565 og 1603. Senere ble også Christiania ramma av to epidemier, i 1630 og 1654.


Andre sykdommer som [[Leksikon:Antonseld|antonseld]] (forårsaket av inntak av [[meldrøye]]) og [[spedalskhet]] må også ha vært svært utbredt. I tilknytning til [[Laurentiushospitalet]] har man funnet 18 skjeletter, hvorav flere har tydelig tegn på spedalskhet. Infeksjoner og annet som i dag enkelt kan behandles med antibiotika fikk også lett skjebnesvangre konsekvenser.
Andre sykdommer som [[Leksikon:Antonseld|antonseld]] (forårsaket av inntak av [[meldrøye]]) og [[spedalskhet]] må også ha vært svært utbredt. I tilknytning til [[Laurentiushospitalet]] har man funnet 18 skjeletter, hvorav flere har tydelig tegn på spedalskhet. Infeksjoner og annet som i dag enkelt kan behandles med antibiotika fikk også lett skjebnesvangre konsekvenser.
Linje 496: Linje 506:
==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo==
==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo==


I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]].
Det første forsøket vi kjenner til på å gjenoppdage det gamle Oslo kom i 1810, da biskop [[Frederick Bech]] satte i gang utgravninger i Hallvardskatedralen. Becks motivasjon for dette var at han var tilhenger av norsk uavhengighet, og ønska å finne spor som kunne styrke den nasjonale bevisstheten. Dette må ikke forstås som arkeologiske utgravninger i dagens forstand; i 1810 var arkeologi som forskningsfag knapt nok i startgropa. Vi kjenner ikke resultatene av arbeidet.
 
I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det igjen opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]].


{{thumb høyre|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|Kartet over Gamlebyen fra 1860 viser området slik det var da Nicolaysen kom inn i arbeidet. Det var preget av landbruk, spredt bebyggelse, et jernbaneanlegg som begynte å komme på plass og nesten fullstendig mangel på referanser til middelalderens bygninger.}}
{{thumb høyre|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|Kartet over Gamlebyen fra 1860 viser området slik det var da Nicolaysen kom inn i arbeidet. Det var preget av landbruk, spredt bebyggelse, et jernbaneanlegg som begynte å komme på plass og nesten fullstendig mangel på referanser til middelalderens bygninger.}}
Linje 504: Linje 516:


{{thumb høyre|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}
{{thumb høyre|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}
Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. De foretok til og med utgravninger på egen bekostning utenfor selve jernbaneområdet. Blix publiserte i [[1879]] sine funn fra Hallvardskatedralen og andre bygninger. Han kunne blant annet fortelle mye om trehusbebyggelsen, der man fant stokker som var skadet av brann og gjenbrukt. Etterhvert kom også [[Johan Meyer]], som hadde grav på Hovedøya, inn i arbeidet. Han tegnet en plan som bidro til å identifisere flere elementer, ikke minst Kongsgården. Han skriver om den som kannikgården, og Nicolaysen kalte den prostegården noe som var et vanlig navn på Kongsgården i den tiden prosten i Mariakirken hadde tilhold der. Dette var to steinhus og en ringmur som Blix hadde funnet tidligere, men ikke kunne identifisere. Med Meyers plan ble det hele tydeligere, og man kunne endelig plassere Kongsgården i landsskapet. Nå ble det også mulig å plassere streter og allmenninger på rett sted.
Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Andreas Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. Det ble dessverre ikke fotografert, men Blix tok grundige notater. Blix nevner der at han mente arbeiderne gikk for raskt fram, så man ikke kunne se hva som hørte til «1ste, 2den og 3die bebyggelse». Kommentarene forteller to ting som er interessante fra et arkeologisk synspunkt: For det første at Blix forsto viktigheten ved å ta seg tid under slike utgravninger, og for det andre at han oppfattet at man fant spor etter flere bygningsfaser. Det er noe som mange tidlige utgravningsledere ikke helt fikk med seg. Blix of Fleischer foretok til og med utgravninger på egen bekostning utenfor selve jernbaneområdet. Blix publiserte i [[1879]] sine funn fra Hallvardskatedralen og andre bygninger. Han kunne blant annet fortelle mye om trehusbebyggelsen, der man fant stokker som var skadet av brann og gjenbrukt. Etterhvert kom også [[Johan Meyer]], som hadde grav på Hovedøya, inn i arbeidet. Han tegnet en plan som bidro til å identifisere flere elementer, ikke minst Kongsgården. Han skriver om den som kannikgården, og Nicolaysen kalte den prostegården noe som var et vanlig navn på Kongsgården i den tiden prosten i Mariakirken hadde tilhold der. Dette var to steinhus og en ringmur som Blix hadde funnet tidligere, men ikke kunne identifisere. Med Meyers plan ble det hele tydeligere, og man kunne endelig plassere Kongsgården i landsskapet. Nå ble det også mulig å plassere streter og allmenninger på rett sted.


Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etterhvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto.
Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etterhvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto.
Linje 511: Linje 523:
I forbindelse med Christianias 300-årsjubileum i [[1924]] kom en ny giv for arbeidet i Gamlebyen. I dette året ble det forøvrig bestemt at byen skulle få sitt gamle navn tilbake; middelalderens Oslo hadde hele tiden beholdt sitt navn, men nå ble den til Gamlebyen. På Akerhus festning ble den store bymodellen avduket, og her hadde man også en modell som viste ruinene fra middelalderen. På denne tiden ble også grunnlaget for et parkanlegg i området lagt, og i [[1928]] ble planen for [[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] godkjent. Dens første del åpnet [[27. mai]] [[1932]].
I forbindelse med Christianias 300-årsjubileum i [[1924]] kom en ny giv for arbeidet i Gamlebyen. I dette året ble det forøvrig bestemt at byen skulle få sitt gamle navn tilbake; middelalderens Oslo hadde hele tiden beholdt sitt navn, men nå ble den til Gamlebyen. På Akerhus festning ble den store bymodellen avduket, og her hadde man også en modell som viste ruinene fra middelalderen. På denne tiden ble også grunnlaget for et parkanlegg i området lagt, og i [[1928]] ble planen for [[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] godkjent. Dens første del åpnet [[27. mai]] [[1932]].


I årene som har fulgt har det vært flere nye utgravninger, og Minneparken har blitt utvidet og fått selskap av [[Middelalderparken]]. Kartene over det gamle Oslo har blitt bedre, blant annet ved at man har klart å få orden på usikkerheten omkring Nikolaikirken og Clemenskirken &ndash; man trodde lenge at ruinene av Clemenskirken var Nikolaikirken.
I årene som har fulgt har det vært flere nye utgravninger, og Minneparken har blitt utvidet og fått selskap av [[Middelalderparken]]. Kartene over det gamle Oslo har blitt bedre, blant annet ved at man har klart å få orden på usikkerheten omkring Nikolaikirken og Clemenskirken &ndash; man trodde lenge at ruinene av Clemenskirken var Nikolaikirken. Enkelte av utgravningsstedene har fått faste navn. [[Mindets tomt]] og [[Søndre felt (Oslo)|Søndre felt]] ligger i bakgården til Clemens' gate 2, og har omkring 25 faser med fjorten brannlag. [[Nordre felt (Oslo)|Nordre felt]] ligger rett sør for Hallvardskatedralen.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 519: Linje 531:
==Kilder==
==Kilder==


* Amundsen, O. Delphin: «Koskirkesognet i Oslo gamleby», ''St. Hallvard'' 1955
* Amundsen, O. Delphin: «Korskirkesognet i Oslo gamleby», ''St. Hallvard'' 1955
* Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915
* Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
* Bull, Edv.: ''Kristianias historie'', Bind I: Oslos historie, Kristiania 1922
* {{Fischer 1950}}
* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933
* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933
* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932
* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932
* {{Krogstad og Schia 1993}}
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955
Linje 529: Linje 543:
* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991
* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991
* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', ''[http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_hakon_herdebrei Håkon Herdebreis saga]
* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', ''[http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_hakon_herdebrei Håkon Herdebreis saga]
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* {{Oslo byleksikon 2010}}


[[Kategori:Middelalderens Oslo|  ]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo|  ]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]]
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]]
{{F2}}
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/318704...1262981»

Navigasjonsmeny