322 603
redigeringer
Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Laug) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Befolkningen== | ==Befolkningen== | ||
På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår | På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår målestokk, lavt gjennom hele middelalderen. Man antar at det omkring år 1300 bodde rundt 3000 mennesker i byen, fordelt på et område på rundt 270 dekar. Dette var byens største utbredelse; tar vi med takmarka var den på hele 1300 dekar, et stort område i middelalderens Norge. Folketallet gikk kraftig ned under [[Svartedauen]] i [[1348]] og [[1349]], men tok seg så gradvis opp igjen. Det ble allikevel ikke særlig høyt; Christiania med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] nådde ikke mer enn 5000 innbyggere på 1600-tallet, og i [[1801]] var det fortsatt bare drøyt 8900 innbyggere. | ||
Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft. | Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk. | Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk. | ||
==Byens takmark== | |||
{{Utdypende artikkel|Oslos bymark}} | |||
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | |||
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | |||
==Gatenettet== | ==Gatenettet== | ||
| Linje 92: | Linje 98: | ||
|[[Middelalderparken]] | |[[Middelalderparken]] | ||
|Synlige ruiner. | |Synlige ruiner. | ||
| | |[[Fil:Kongsgården og Mariakirken i Oslo 001.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] | |[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] | ||
| Linje 146: | Linje 152: | ||
===Kjente bygårder=== | ===Kjente bygårder=== | ||
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. | {{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}} | ||
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref> | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 183: | Linje 190: | ||
|ca. 1324 | |ca. 1324 | ||
| | | | ||
* Eindride Eindridesson | |||
|Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325–1385 | |Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325–1385 | ||
|- | |- | ||
| Linje 269: | Linje 277: | ||
| | | | ||
* Eirik Loggi, tjenestemann | * Eirik Loggi, tjenestemann | ||
| | | Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref> | ||
|- | |- | ||
|Mortensgård (Marteinsgarðr) | |Mortensgård (Marteinsgarðr) | ||
| Linje 320: | Linje 328: | ||
| | | | ||
* Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]] | * Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]] | ||
| | |Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389] | ||
|- | |- | ||
|Styfsgård | |Styfsgård | ||
| Linje 540: | Linje 548: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | [[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | ||
{{F2}} | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | ||
{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}} | |||