Skribenter
95 178
redigeringer
Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Gatenettet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Byens takmark== | ==Byens takmark== | ||
{{Utdypende artikkel|Oslos bymark}} | {{Utdypende artikkel|Oslos bymark}} | ||
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka (Oslo)|Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | ||
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
==Gatenettet== | ==Gatenettet== | ||
{{thumb|Nordre strete - Plakett i fortau ved Oslo gate.JPG|I fortauet ved Oslo gate er det lagt ned en plakett som minner om at Nordre strete en gang fulgte samme løp.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Nordre strete - Plakett i fortau ved Oslo gate.JPG|I fortauet ved Oslo gate er det lagt ned en plakett som minner om at Nordre strete en gang fulgte samme løp.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg|[[Gerhard Fischer]]s rekonstruksjon av middelalderens gateløp.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}} | |||
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | ||
| Linje 549: | Linje 550: | ||
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | [[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | ||
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | ||
{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}} | {{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}}{{Oslos historie}} | ||