323 359
redigeringer
utvidet
Ingen redigeringsforklaring |
(utvidet) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Gatenettet== | ==Gatenettet== | ||
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående allmenninger og nord-sørgående streter. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | ||
* [[Nordre strete]]: Fra [[Hallvardskatedralen]] og [[Oslo bispegård]] langs dagens [[Oslo gate]]. Sammen med Vestre strete også kalt Langstrete. | * [[Nordre strete]]: Fra [[Hallvardskatedralen]] og [[Oslo bispegård]] langs dagens [[Oslo gate]]. Sammen med Vestre strete også kalt Langstrete. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Gatene ble tidlig brolagt med trevirke, og senere la man stein. Det er funnet spor etter begge stadier i flere av gateløpene. | Gatene ble tidlig brolagt med trevirke, og senere la man stein. Det er funnet spor etter begge stadier i flere av gateløpene. | ||
[[Magnus Lagabøtes bylov]] kan gi noen flere opplysninger om middelalderens gater, som bidrar til å gi et klarere bilde av dem. For Oslos del var regelen at de skulle være åtte [[Leksikon:Alen|alen]] brede. Middelalderens alen var noe kortere enn det senere målet, rundt en halvmeter, så vi kan regne med gater på omkring fire meters bredde. Dersom to oksekjerrer møtes gir ikke det mye plass til å komme forbi hverandre. Veitene, smugene mellom hus, skulle bare være tre alen eller rundt halvannen meter brede. Ansvaret for vedlikeholdet av gatene ble i stor grad lagt til gårdene de gikk forbi, og i byloven fant en grunn til å presisere at stykkene skulle være jevnhøye. Det nevnes også at ved juletid skulle gatene ryddes. Man skulle da ikke dra opp skip eller tømmer, og ikke legge opp ved. Ser man for seg tømmerlass og til og med skip, eller i det minste store båter, som blir trukket gjennom bygater i stedet for å dra dem rundt byen, må det til tider ha vært like vanskelig å komme fram i gatene som i rushtiden i dagens Oslo. Om folk hadde for vane å stable ved ut i gata hjalp ikke det, da må de fire metrenes veibredde ha krympet betraktelig. | |||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
| Linje 144: | Linje 146: | ||
{{thumb høyre|Bispegata og Oslo torg 2007.JPG|Stedet hvor [[Oslo torg]] lå. [[Bispegata]] strekker seg ut fra torget, og følger stort sett den gamle [[Bispeallmenningen]]. {{byline|Helge Høifødt}}}} | {{thumb høyre|Bispegata og Oslo torg 2007.JPG|Stedet hvor [[Oslo torg]] lå. [[Bispegata]] strekker seg ut fra torget, og følger stort sett den gamle [[Bispeallmenningen]]. {{byline|Helge Høifødt}}}} | ||
Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på [[Oslo torg]]. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor Oslo gate 6 nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «Myklagard», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet. | Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på [[Oslo torg]]. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor Oslo gate 6 nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «Myklagard», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet. | ||
==Kirken== | |||
Oslo ble bispesete en tid før [[1075]]. [[Asgaut av Oslo|Asgaut]] var i Roma og ble vigslet til biskop, og på veien hjem sverget han troskap til Adam av Bremen; [[Oslo bispedømme]] kom derfor i den første tiden under Bremens kirkeprovins. Da [[Nidaros erkebispedømme]] ble opprettet i [[1153]] var det [[Trondheim|Nidaros]] som var viktigste by for kirken i Norge. Oslo-bispen hadde rett nok innflytelse, men hans embete ga ikke uten videre noen ledende posisjon. Etter [[1314]] økte hans muligheter betraktelig, fordi nærheten til kongen ga større rom for påvirkning. Men det var først etter reformasjonen at biskopen av Oslo fikk en ledende posisjon også innad i kirken. | |||
[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim. | |||
Oslo hadde to sognekirker: [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Det finnes også opplysninger om at [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] var sognekirke for [[Bekkelaget]], og da sannsynligvis også for resten av omlandet før for byen. [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var et kongelig kapell. Vi kjenner også [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]], begge knyttet til klostre, og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] hadde også en egen kirke. | |||
Det fantes fire klostre tilknyttet Oslo: [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] i Oslofjorden, [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]]. Tilknyttet disse var også andre institusjoner, som [[Laurentiushospitalet]]. Klostrene var også betydelige jordeiere, både i og utenfor byen. | |||
==Branner== | ==Branner== | ||
| Linje 154: | Linje 166: | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1254|1254]] - Kongsgården brant på ny. | * [[Bybrannen i Oslo 1254|1254]] - Kongsgården brant på ny. | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1308|1308]] - Under en [[beleiringen av Akershus 1308|beleiring av Akershus]] satte svenskene byen i brann. | * [[Bybrannen i Oslo 1308|1308]] - Under en [[beleiringen av Akershus 1308|beleiring av Akershus]] satte svenskene byen i brann. | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1352|1352]] - Hallvardskatedralen og | * [[Bybrannen i Oslo 1352|1352]] - [[14. april]] brant byen med Hallvardskatedralen og sognekirkene. | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1523|1523]] - Under et svensk [[Angrepet på Oslo 1523|angrep]] ble byen satt i brann. | * [[Bybrannen i Oslo 1523|1523]] - Under et svensk [[Angrepet på Oslo 1523|angrep]] ble byen satt i brann. | ||
| Linje 162: | Linje 174: | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1611|1611]] - 55 bygårder brant ned. | * [[Bybrannen i Oslo 1611|1611]] - 55 bygårder brant ned. | ||
* [[Bybrannen i Oslo 1624|1624]] - 17. august brant byen fullstendig ned; bare noen få bygninger klarte seg. | * [[Bybrannen i Oslo 1624|1624]] - 17. august brant byen fullstendig ned; bare noen få bygninger klarte seg. | ||
For å begrense brannfaren i en middelalderby hadde man en rekke bestemmelser, med strenge straffer for brudd på disse. En kunne til og med bli erklært [[fredløs]]. Nye ildsteder og ildhus måtte godkjennes av [[gjaldker]] eller [[rådmann]]. Trekar måtte ikke brukes nær åpen ild, og man kunne ikke bruke åpen ild utendørs annet enn under arbeid med tjærebrenning eller når man brant likstrå. Badstuer, bakerovner og smier ble i byloven pålagt å flytte ut av selve byen. Og hver kveld ble det ringt til ildslokking, og det var da forbudt med åpen ild inntil det ble ringt til [[ottesang]]. | |||
Dersom det brøt ut brann var alle pålagt å hjelpe til når de hørte horn eller klokke. De skulle ta med seg bøtter og kar, og mennene skulle ha redskap til å bryte ned vegger for å sulte ilden. Måtte man rive et hus for å stoppe brannen, så måtte man; ingen hadde rett til å stoppe det. Alle skulle også ha kar med vann på gården dersom de ikke hadde egen brønn, og det skulle være stige til alle ildhus. | |||
==Krig og opprør== | ==Krig og opprør== | ||
Under avsnittet om bybranner | Under avsnittet om bybranner nevnes noen krigshandlinger i det gamle Oslo. Det er verdt å gå nærmere inn på noen av dem, og også å nevne noen andre hendelser. | ||
Det første angrepet på byen man kjenner til kom i [[1137]]. Da kom danskekongen Eirik Eimune inn i [[Oslofjorden]] med en stor hær. Ifølge sagaen var den på over 700 skip, men det er all grunn til å tro at dette er en overdrivelse. Hæren, som også hadde med seg [[Magnus Blinde]], prøvde å gå inn i [[Tunsberg]], men [[Inge Krokrygg]]s lendmenn hindret dem. De dro derfor videre mot Oslo. Da de kom fram til [[Hovedøya]] hadde det allerede kommet bud til byen om hærtoget. [[Hallvardsskrinet]] ble hentet ut av katedralen, og brakt i sikkerhet på [[Raumarike]]. Det var rett gjort, for kong Eirik satte byen i brann, inkludert Hallvardskatedralen. I løpet av natten samlet [[Tjolstolv Ålesson]] folk på Raumarike, og de jagde vekk danskehæren. | Det første angrepet på byen man kjenner til kom i [[1137]]. Da kom danskekongen Eirik Eimune inn i [[Oslofjorden]] med en stor hær. Ifølge sagaen var den på over 700 skip, men det er all grunn til å tro at dette er en overdrivelse. Hæren, som også hadde med seg [[Magnus Blinde]], prøvde å gå inn i [[Tunsberg]], men [[Inge Krokrygg]]s lendmenn hindret dem. De dro derfor videre mot Oslo. Da de kom fram til [[Hovedøya]] hadde det allerede kommet bud til byen om hærtoget. [[Hallvardsskrinet]] ble hentet ut av katedralen, og brakt i sikkerhet på [[Raumarike]]. Det var rett gjort, for kong Eirik satte byen i brann, inkludert Hallvardskatedralen. I løpet av natten samlet [[Tjolstolv Ålesson]] folk på Raumarike, og de jagde vekk danskehæren. | ||
| Linje 178: | Linje 194: | ||
Akershus festning lå utenfor byen, med ei vik mellom. Da [[Erik av Södermanland]] i [[1308]] kom i åpent brudd med kong Håkon dro han i hærtog mot Oslo. Noe skal ha blitt brent, men det er usikkert om dette gjelder selve byen eller om det er gårder i omlandet. Eriks hær slo seg til i Oslo under [[beleiringen av Akershus 1308|beleiringen av Akershus]]. Oslo var fortsatt like lett å ta, kanskje lettere siden festningen trakk krigerne bort fra byen, men det nyttet ikke å komme inn i kongens nye borg. Til sist skal hertugen ha blitt jaget ut av byen av menn fra [[Lier (Buskerud)|Lier]]. | Akershus festning lå utenfor byen, med ei vik mellom. Da [[Erik av Södermanland]] i [[1308]] kom i åpent brudd med kong Håkon dro han i hærtog mot Oslo. Noe skal ha blitt brent, men det er usikkert om dette gjelder selve byen eller om det er gårder i omlandet. Eriks hær slo seg til i Oslo under [[beleiringen av Akershus 1308|beleiringen av Akershus]]. Oslo var fortsatt like lett å ta, kanskje lettere siden festningen trakk krigerne bort fra byen, men det nyttet ikke å komme inn i kongens nye borg. Til sist skal hertugen ha blitt jaget ut av byen av menn fra [[Lier (Buskerud)|Lier]]. | ||
==Sykdom== | |||
Middelalderens mennesker kunne ikke forvente lange liv med god helse. Uten moderne forståelse av smitt og tilgang på vaksiner og medisin krevde sykdommer som i dag er ufarlige eller utryddet mange liv. Verst av alt var de store epidemiene. [[Svartedauen]] kom til byen i [[1349]], og krevde mange liv. Oslo-bispen [[Salomon Toraldson]] var den eneste norske biskopen som overlevde denne pesten, men ellers ble nok byen rammet like hardt som andre steder. | |||
==Forvaltning== | |||
Lov og orden skulle primært håndheves av vekterne. I de eldste kildene som nevner disse er det seks av dem, som patruljerte i par gjennom stretene og på bryggene. Ved allmenningene skulle de rope, uten at det fortelles hva de ropte; en kan tenke seg at det var noe lignende det senere vekterropet om at alt er vel. Dersom noen ble påtruffet i annen manns gård på nattestid skulle han pågripes, settes i «ransakshus» og der vente på dommen. Vekterne skulle derimot ikke plage fulle folk unødig, de skulle man veilede og ikke villede. De skulle også slå alarm hvis fiender nærmet seg byen på nattestid. De løp da til tårnvakten i [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] og ba ham ringe, og til bytjeneren så han blåste i hornet. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||