323 359
redigeringer
→Forvaltning
| Linje 367: | Linje 367: | ||
Oslos forvaltning var preget av en sammenblanding av forskjellige maktfaktorer og interesser. I middelalderen spilte kirken en viktig rolle også i den verdslige forvaltningen, og den hadde i lange perioder domsrett i alle saker som involverte kirkelige spørsmål. Når man tar i betraktning at dette gjaldt slikt som utukt, er det lett å forstå at mange havnet for kirkelige domstoler. Oslo-bispen og klosterlederne, spesielt abbeden på Hovedøya, opptrer ofte i roller som vi i dag tillegger verdslige myndigheter. Allerede fra byens tidligste år var det også kongsgård i byen, og selv om Oslo ikke kan regnes som hovedstad før etter [[1314]] var kongen og hans høvedsmann på kongsgården (fra [[1290-åra]] på festningen) og sterkt innblandet i byens styre. | Oslos forvaltning var preget av en sammenblanding av forskjellige maktfaktorer og interesser. I middelalderen spilte kirken en viktig rolle også i den verdslige forvaltningen, og den hadde i lange perioder domsrett i alle saker som involverte kirkelige spørsmål. Når man tar i betraktning at dette gjaldt slikt som utukt, er det lett å forstå at mange havnet for kirkelige domstoler. Oslo-bispen og klosterlederne, spesielt abbeden på Hovedøya, opptrer ofte i roller som vi i dag tillegger verdslige myndigheter. Allerede fra byens tidligste år var det også kongsgård i byen, og selv om Oslo ikke kan regnes som hovedstad før etter [[1314]] var kongen og hans høvedsmann på kongsgården (fra [[1290-åra]] på festningen) og sterkt innblandet i byens styre. | ||
Av byens egne myndigheter kjenner vi fra kildene til både [[gjaldker]], som var en kongelig embetsmann med lokalt ansvar for lov og orden, og den lokalt utnevnte [[rådmann]]en. I [[Magnus Lagabøtes bylov]] er det bestemmelser om byråd, med lokalt utvalgte rådsmenn. De tidligste byrådene var i stor grad underlagt kongens menn. Fra midten av [[1300-tallet]] ble det mer uavhengige, og man kan da begynne å snakke om en form for kommunalt selvstyre. Gjaldkeren ble etterhvert mer underordnet, og i [[Oslo bys privilegium]] av [[1346]] fikk han tittelen [[Leksikon:Byfogd|byfogd]]. | Av byens egne myndigheter kjenner vi fra kildene til både [[gjaldker]], som var en kongelig embetsmann med lokalt ansvar for lov og orden, og den lokalt utnevnte [[rådmann]]en. I [[Magnus Lagabøtes bylov]] er det bestemmelser om byråd, med lokalt utvalgte rådsmenn. De tidligste byrådene var i stor grad underlagt kongens menn. Fra midten av [[1300-tallet]] ble det mer uavhengige, og man kan da begynne å snakke om en form for kommunalt selvstyre. Gjaldkeren ble etterhvert mer underordnet, og i [[Oslo bys privilegium]] av [[1346]] fikk han tittelen [[Leksikon:Byfogd|byfogd]]. | ||
Lov og orden skulle primært håndheves av vekterne. I de eldste kildene som nevner disse er det seks av dem, som patruljerte i par gjennom stretene og på bryggene. Ved allmenningene skulle de rope, uten at det fortelles hva de ropte; en kan tenke seg at det var noe lignende det senere vekterropet om at alt er vel. Dersom noen ble påtruffet i annen manns gård på nattestid skulle han pågripes, settes i «ransakshus» og der vente på dommen. Vekterne skulle derimot ikke plage fulle folk unødig, de skulle man veilede og ikke villede. De skulle også slå alarm hvis fiender nærmet seg byen på nattestid. De løp da til tårnvakten i [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] og ba ham ringe, og til bytjeneren så han blåste i hornet. | Byens rådhus nevnes første gang i [[1391]]. Dette stemmer overens med at den eldre betegnelsen ''Rådsmannahuset'' forsvinner fra kildene. Rådmannahuset er nevnt i steinhuset på Bjarnegård fra [[1329]] til [[1385]], mens det senere rådhuset lå ved byens torg. Det kan leses mer ut av dette enn bare endring av navn, det er også en flytting ved fra en av Kongsgårdens nabogårder til sentrum for byens offentlige liv, uten at man kan si sikkert om det lå noen slik tanke bak. Det man vet er at tomta ved torget var godt egnet, for torget ble ofte brukt til offentlige møter. | ||
I [[senmiddelalderen]] økte byrådets makt, men det ble også i større grad et organ for byens fremste borgere. Oslo fikk også tidlig en [[Leksikon:Borgermester|borgermester]]; det embetet nevnes første gang i [[1439]]. Embetetet ble opprettet etter tysk forbilde, gjerne med to borgermestre samtidig. I begynnelsen var muligens borgermesterembetet først og fremst en hedersbevisning, men utover på 1500-tallet fikk stillingen større administrativ betydning. | |||
Lov og orden skulle primært håndheves av vekterne. I de eldste kildene som nevner disse er det seks av dem, som patruljerte i par gjennom stretene og på bryggene. Ved allmenningene skulle de rope, uten at det fortelles hva de ropte; en kan tenke seg at det var noe lignende det senere vekterropet om at alt er vel. Dersom noen ble påtruffet i annen manns gård på nattestid skulle han pågripes, settes i «ransakshus» og der vente på dommen. Vekterne skulle derimot ikke plage fulle folk unødig, de skulle man veilede og ikke villede. De skulle også slå alarm hvis fiender nærmet seg byen på nattestid. De løp da til tårnvakten i [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] og ba ham ringe, og til bytjeneren så han blåste i hornet. | |||
==Grunnleggelsen av Christiania== | ==Grunnleggelsen av Christiania== | ||