322 840
redigeringer
m
→Krig og opprør
m (→Befolkningen) |
m (→Krig og opprør) |
||
| Linje 438: | Linje 438: | ||
Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området. | Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området. | ||
Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]] sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korsbrødregården (Oslo)|Korsbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet – det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for. | Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]]) sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korsbrødregården (Oslo)|Korsbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet – det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for. | ||
I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen. | I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen. | ||