322 840
redigeringer
m
→Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo
| Linje 498: | Linje 498: | ||
==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo== | ==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo== | ||
Det første forsøket vi kjenner til på å gjenoppdage det gamle Oslo kom i 1810, da biskop [[Frederick | Det første forsøket vi kjenner til på å gjenoppdage det gamle Oslo kom i 1810, da biskop [[Frederick Bech]] satte i gang utgravninger i Hallvardskatedralen. Becks motivasjon for dette var at han var tilhenger av norsk uavhengighet, og ønska å finne spor som kunne styrke den nasjonale bevisstheten. Dette må ikke forstås som arkeologiske utgravninger i dagens forstand; i 1810 var arkeologi som forskningsfag knapt nok i startgropa. Vi kjenner ikke resultatene av arbeidet. | ||
I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det igjen opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]]. | I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det igjen opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]]. | ||