323 355
redigeringer
m
→Krig og opprør
m (→Krig og opprør) |
|||
| Linje 439: | Linje 439: | ||
Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]] sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korsbrødregården (Oslo)|Korsbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet – det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for. | Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]] sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korsbrødregården (Oslo)|Korsbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet – det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for. | ||
I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[ | I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen. | ||
Akershus festning lå utenfor byen, med ei vik mellom. Da [[Erik av Södermanland]] i [[1308]] kom i åpent brudd med kong Håkon dro han i hærtog mot Oslo. Noe skal ha blitt brent, men det er usikkert om dette gjelder selve byen eller om det er gårder i omlandet. Eriks hær slo seg til i Oslo under [[beleiringen av Akershus 1308|beleiringen av Akershus]]. Oslo var fortsatt like lett å ta, kanskje lettere siden festningen trakk krigerne bort fra byen, men det nyttet ikke å komme inn i kongens nye borg. Til sist skal hertugen ha blitt jaget ut av byen av menn fra [[Lier (Buskerud)|Lier]]. | Akershus festning lå utenfor byen, med ei vik mellom. Da [[Erik av Södermanland]] i [[1308]] kom i åpent brudd med kong Håkon dro han i hærtog mot Oslo. Noe skal ha blitt brent, men det er usikkert om dette gjelder selve byen eller om det er gårder i omlandet. Eriks hær slo seg til i Oslo under [[beleiringen av Akershus 1308|beleiringen av Akershus]]. Oslo var fortsatt like lett å ta, kanskje lettere siden festningen trakk krigerne bort fra byen, men det nyttet ikke å komme inn i kongens nye borg. Til sist skal hertugen ha blitt jaget ut av byen av menn fra [[Lier (Buskerud)|Lier]]. | ||