Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Det gamle Oslo gjenoppsto fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. På [[1800-tallet]] ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av [[1900-tallet]] begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.
Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Det gamle Oslo gjenoppsto fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. På [[1800-tallet]] ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av [[1900-tallet]] begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.
==Befolkningen==
På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår målestoll, lavt gjennom hele middelalderen. Man antar at det omkring år 1300 bodde rundt 3000 mennesker i byen, fordelt på et område på rundt 270 dekar. Dette var byens største utbredelse; tar vi med takmarka var den på hele 1300 dekar, et stort omtåde i middelalderens Norge. Folketallet gikk kraftig ned under [[Svartedauen]] [[1349]], men tok seg så gradvis opp igjen. Det ble allikevel ikke særlig høyt; Christiania med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] nådde ikke mer enn 5000 innbyggere på 1600-tallet, og i [[1801]] var det fortsatt bare drøyt 8900 innbyggere.
Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft.
Fra [[1320-åra]] dukker det opp en stadig større andel tyske navn i fortegnelsene over kjøpmenn som kom til byen. [[Hansaen]] gjorde sitt inntog, og dominerte handelen fra 1300-tallet til 1500-tallet, selv om Oslo aldri ble en hansaby i like stor grad som [[Bergen]]. Det var forøvrig også import fra andre steder, ikke minst fra [[England]].
Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn  og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.


==Gatenettet==
==Gatenettet==
Linje 150: Linje 160:
* [[Bybrannen i Oslo 1611|1611]] - 55 bygårder brant ned.
* [[Bybrannen i Oslo 1611|1611]] - 55 bygårder brant ned.
* [[Bybrannen i Oslo 1624|1624]] - 17. august brant byen fullstendig ned; bare noen få bygninger klarte seg.
* [[Bybrannen i Oslo 1624|1624]] - 17. august brant byen fullstendig ned; bare noen få bygninger klarte seg.
==Referanser==
<references/>


==Kilder==
==Kilder==