323 359
redigeringer
→Grunnleggelsen av Christiania
| Linje 222: | Linje 222: | ||
Det var et slitent og redusert Oslo som begynte å brenne [[17. august]] [[1624]]. Herjingen i [[Beleiringen av Akershus 1567|1567]] og den omfattende [[bybrannen i Oslo 1611|bybrannen i 1611]] hadde satt sine spor. Allerede i 1567/1568 hadde man vurdert å flytte byen nærmere Akershus, men det ble ansett som for kostbart. Men i 1624 besemte [[Christian IV]] at nå skulle byen flyttes, og den skulle ha navn etter ham. | Det var et slitent og redusert Oslo som begynte å brenne [[17. august]] [[1624]]. Herjingen i [[Beleiringen av Akershus 1567|1567]] og den omfattende [[bybrannen i Oslo 1611|bybrannen i 1611]] hadde satt sine spor. Allerede i 1567/1568 hadde man vurdert å flytte byen nærmere Akershus, men det ble ansett som for kostbart. Men i 1624 besemte [[Christian IV]] at nå skulle byen flyttes, og den skulle ha navn etter ham. | ||
{{thumb høyre|Oslo ladegaard.jpg|Oslo Ladegård står over den gamle bispeborgen. Dagens bygning ble reist for [[Karen Toller]].}} | |||
Borgerne i Oslo protesterte, for de hadde sine tomter, og både kjellere og grunnmurer var mange steder brukbare. Men det var til ingen nytte. Noe byggeaktivitet var det, blant annet ved bryggene, men dette ble forbudt. Det gamle byområdet ble lagt ut som [[ladegård]] for Akershus, og stein ble hentet til andre bygninger. Både [[Hallvardskirken]] og [[Oslo bispegård|Bispegården]] sto igjen nokså uskadd. Domkirken ble brukt en periode, inntil en ny kirke var på plass, men etterhvert ble den brutt ned. Mye av steinen gikk med til å lage vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Restene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] hadde også overlevd, riktignok kraftig ombygd. [[Kristen Mule]] hadde reist en gård der, og ved brannen var det [[Nils Toller]] som eide den. Denne eiendommen tilhørte ikke området som ble lagt ut som ladegård, men det er nettopp her man finner [[Karen Toller]]s bygning som er kjent som [[Oslo Ladegård]], reist over bispegårdens murer. [[Saxegården]] gikk med i brannen, men dette navnet ble beholdt da man reiste et nytt hus samme sted. Dette har senere blitt erstattet av nybygg fra [[1800-tallet]]. | Borgerne i Oslo protesterte, for de hadde sine tomter, og både kjellere og grunnmurer var mange steder brukbare. Men det var til ingen nytte. Noe byggeaktivitet var det, blant annet ved bryggene, men dette ble forbudt. Det gamle byområdet ble lagt ut som [[ladegård]] for Akershus, og stein ble hentet til andre bygninger. Både [[Hallvardskirken]] og [[Oslo bispegård|Bispegården]] sto igjen nokså uskadd. Domkirken ble brukt en periode, inntil en ny kirke var på plass, men etterhvert ble den brutt ned. Mye av steinen gikk med til å lage vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Restene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] hadde også overlevd, riktignok kraftig ombygd. [[Kristen Mule]] hadde reist en gård der, og ved brannen var det [[Nils Toller]] som eide den. Denne eiendommen tilhørte ikke området som ble lagt ut som ladegård, men det er nettopp her man finner [[Karen Toller]]s bygning som er kjent som [[Oslo Ladegård]], reist over bispegårdens murer. [[Saxegården]] gikk med i brannen, men dette navnet ble beholdt da man reiste et nytt hus samme sted. Dette har senere blitt erstattet av nybygg fra [[1800-tallet]]. | ||