Migrasjon
.JPG)
.jpg)
Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr å flytte eller å vandre. På norsk betyr ordet vanligvis flytting over landegrenser, og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandring). I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd Jens Holmboe i 1788.
Mennesker har alltid flyttet på seg, av ulike grunner: klimatiske, demografiske, sosiale og økonomiske grunner så vel som eventyrlyst. Det gir likevel lite mening å bruke begrepet migrasjon før de første mer solide statsdannelsene tok form. Som Knut Kjeldstadli skriver i Norsk innvandringshistories første bind: "Det må finnes en tilstedeværende befolkning som andre vandret inn i, og det må finnes en makt, en form for stat som gjorde krav på et territorium med grenser til omverdenen[1]". Med denne begrunnelsen starter Kjeldstadli og hans medforfattere trebindsverket Norsk innvandringshistorie rundt år 900.
Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embedsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.
Man kan til tider ha inntrykk av at det dreier seg om så ulike fenomener at det gir lite mening å omtale dem under ett. Likevel finnes det likhetstrekk på det man kanskje kan kalle det menneskelige plan. Å bryte opp og å starte på nytt gir visse erfaringer som kan ha formet både menneskene som migrerte og de samfunn de kom fra og kom til.
Det kan hevdes med en viss rett at lokalhistorisk forskning og litteratur ikke i særlig stor grad har maktet å få med seg migrasjonens påvirkning på Norge og på de enkelte lokalsamfunn. Dette gjelder kanskje i særlig grad det man kan kalle den nyere innvandringen[2], mennesker som har kommet til landet i etterkrigstiden, gjerne fra fjernere strøk.
I følge Statistisk sentralbyrå bodde det ved inngangen til 2009 422 600 innvandrere fra 214 forskjellige land i Norge[3]. En stor andel bor i Oslo og i de andre større byene, men det bor innvandrere i alle landets kommuner. Innvandrere er altså en del av hele landets lokalhistorie.
Historisk har migrasjon hatt svært ulik påvirkning på de forskjellige delene av landet. Ikke alle fylker ble like berørt av utvandringen til Amerika. Bergverkskommunene og de store havnene har hatt sin helt spesielle innvandringshistorie. I nord kom (og kommer fremdeles) finner og russere, og historikere i Nord-Norge har da også i særlig grad klart å inkorporere denne dimensjonen i sine undersøkelser og tekster.
Utvandrere fra Norge
- Vikingene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte Island, Færøyene og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.
- Utvandring til Holland i perioden 1600-1800
- Utvandringen til Amerika: begynte den 24. juli 1825 da sluppen "Restauration" la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge[4].
Innvandrere til Norge
Det har kommet innvandrere til Norge i all historisk tid, og de har som sagt kommet av de forskjelligste grunner. Likvel er det mulig å dele inn migrasjonsbevegelsene i "bølger". Det kan argumenteres mot bruken av ordet bølge i sammenhengen, i og med at det gir et bilde av en uhåndterlig masse, men det vil brukes med forbehold likevel. Det følgende er et forsøk på en liste over slike små og store "bølger" til Norge:
- Våre første konger tok gjerne dronninger fra nabolandene.
- Hansa-tiden var sterkt preget av tysk innvandring til blant annet Bergen, og satte tydelig preg på norsk kultur og språk.
- Dansk innvandring i embetsmannsstatens periode, cirka 1500 til 1814.
- Kvensk nyinnvandring til Finnmark og Troms fra cirka 1800.
- Rallare, særlig svenske løsarbeidere, som drev anleggsarbeid, for eksempel på jernbane og vannkraftutbygging.
- Sveisere (egentlig Sveitsere) satte i gang moderne meieridrift i Norge på begynnelsen av 1800-tallet.
- Russiske og Østeuropeiske jøder etter 1880-årene.
I dag
Innvandrerbefolkningen i Norge i dag har sin opprinnelse i 214 forskjellige land og selvstyrte regioner[5]. Hvis man regner med innvandreres barn , altså mennesker som er født i Norge av innvandrede foreldre, utgjør de til sammen 10, 6 prosent av befolkningen. De største gruppene kommer fra Polen (en forholdsvis ny gruppe), Sverige (et land vi alltid har fått mange innvandrere fra), Tyskland og Irak. Omkring 27 prosent har kommet på grunnlag av flukt. Etter annen verdenskrig kan man tydelig se hvordan verdenssituasjonen mht trygghet og økonomi direkte påvirker innvandringen til Norge:
- Ungarske flyktninger kom fra 1954.
- Chilenske flyktninger etter kuppet i 1973.
- Vietnamesiske (båt)flyktninger fra 1970.
- Jugoslaver.
- Afghanere.
- Somaliere etter borgerkrigen som begynte i 1991.
Den opprinnelig ønskete arbeidsinnvandringen fra land som Pakistan og India i 1970-årene ble forsøkt stanset ved innvandringsstoppen i 1975, blant annet på grunn av økende arbeidsledighet og boligproblemer. I stedet fikk vi en god del familiegjenforening fra disse landene. Hvis man regner med barn av innvandrere, blir norskpakistanere den 2. største innvandrergruppen i Norge i 2009 (etterfulgt av svensker, irakere og somaliere).
EØS og EU har også påvirket innvandringen til Norge, for eksempel ved at borgere i de nye medlemslandene i EU i 2004 fikk tilgang til innreise og opphold. Dette økte innvandringen fra land som Litauen og Polen kraftig.
Kilder
Alsvik, Ola 2008: Innvandring i Norge - historiske avtrykk, foredrag ved seminaret Minner i migrasjon [1]
Kjeldstadli, Knur (red.) 2003: Norsk innvandringshistorie, Pax forlag
Statistisk sentrabyrå:Innvandring
Statistisk sentrabyrå 2009: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Noter
- ↑ Kjeldstadli 2003:Bind 1:Side 9
- ↑ Alsvik 2008:1
- ↑ Statistisk sentrabyrå 2009
- ↑ Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg
- ↑ Statistisk sentrabyrå:Innvandring