Mikal Sylten: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Mikal Peder Olaus Johannesen Sylten''' (født 29. juli 1873 i Bindal, død 27. november 1964 i Malmø) var typograf, forfatter og r...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>
Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>


Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenbergveien (Oslo)|Klingenbergveien]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>
Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>


Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>
Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>