Skribenter
94 804
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Faren | Faren hans ble bare 24 år gammel, da han drukna i [[Åelva (Bindal)|Åelva]] da Mikal var sju. Men han hadde god kontakt med farfar og farmor på Sylten, og tok senere navn etter gården. Vi vet ellers lite om barndommen, ut over at han var glad i å lese og at han var aktiv i både sangkoret og skytterlaget i Bindal. Mora gifta seg senere, og han fikk flere halvsøsken.<ref>Dybvik 2014: 11.</ref> | ||
Han dro fra Bindal som syttenåring, og drev først noe omflakkende handel i Nord-Norge. Etter en tid kom han i typograflære hos ''[[Nordtrønderen (avis)|Nordtrønderen]]'' i [[Namsos]]. I 1895 var han utlært, og flytta til [[Oslo|Kristiania]]. Han jobba 1900–1902 som [[faktor]] for avisa ''[[Fredrikssten (avis)|Fredrikssten]]'' i [[Halden|Fredrikshald]].<ref>Rougthvedt 2008: 34.</ref> | Han dro fra Bindal som syttenåring, og drev først noe omflakkende handel i Nord-Norge. Etter en tid kom han i typograflære hos ''[[Nordtrønderen (avis)|Nordtrønderen]]'' i [[Namsos]]. I 1895 var han utlært, og flytta til [[Oslo|Kristiania]]. Han jobba 1900–1902 som [[faktor]] for avisa ''[[Fredrikssten (avis)|Fredrikssten]]'' i [[Halden|Fredrikshald]].<ref>Rougthvedt 2008: 34.</ref> | ||
Sylten meldte seg inn i fagforeninga [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]], som var kjent for å være radikal. Han fant seg ikke godt tilrette der; han var venstremann og hadde en sterk motvilje mot sosialismen som sto sterkt i arbeiderbevegelsen. | Sylten meldte seg inn i fagforeninga [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]], som var kjent for å være radikal. Han fant seg ikke godt tilrette der; han var [[Venstre|venstremann]] og hadde en sterk motvilje mot sosialismen som sto sterkt i [[arbeiderbevegelsen]]. | ||
I 1906 reiste han til London, og så videre til Tyskland og Østerrike. Formålet var å lære mer av typograffaget. Vi finner ham så i emigrantprotokollene i 1907, da han reiste til New York. Han oppga bedre fortjeneste som årsak.<ref>{{digitalarkivet|pe00000001097955|Mikal Peder Olaus Johanness. Sylten|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> Han skal ha blitt i USA i sju års tid før han vendte tilbake til Norge. En ting han tok med seg hjem var en sterk oppfatningen av «raseblandingens uheldige følger for nasjonens fremtid».<ref>Dybvik 2014: 12.</ref> | I 1906 reiste han til London, og så videre til Tyskland og Østerrike. Formålet var å lære mer av typograffaget. Vi finner ham så i emigrantprotokollene i 1907, da han reiste til New York. Han oppga bedre fortjeneste som årsak.<ref>{{digitalarkivet|pe00000001097955|Mikal Peder Olaus Johanness. Sylten|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> Han skal ha blitt i USA i sju års tid før han vendte tilbake til Norge. En ting han tok med seg hjem var en sterk oppfatningen av «raseblandingens uheldige følger for nasjonens fremtid».<ref>Dybvik 2014: 12.</ref> | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Da Albert Einstein besøkte Norge i 1920 var Sylten tydelig i sitt språk, da han skrev at Einstein «er jo ikke den første videnskapelige skraphandlerjøde» som var invitert at [[Det norske Studentersamfund]].<ref>Johansen 2010: 33.</ref> | Da Albert Einstein besøkte Norge i 1920 var Sylten tydelig i sitt språk, da han skrev at Einstein «er jo ikke den første videnskapelige skraphandlerjøde» som var invitert at [[Det norske Studentersamfund]].<ref>Johansen 2010: 33.</ref> | ||
Han ga i 1925 ut første utgave av ''Hvem er hvem i jødeverden''. Det kom senere tre utgaver til, i 1932, 1938 og 1941. Dette var en katalog over personer i Norge som Sylten mente var jøder. Han traff i mange tilfeller, men det var også en del ikke-jøder som kom med fordi de hadde jødiskklingende navn eller fordi Sylten mente de hadde trekk som tyda på at de var jøder. [[Knut Hamsun]] skrev under krigen et brev til | Han ga i 1925 ut første utgave av ''Hvem er hvem i jødeverden''. Det kom senere tre utgaver til, i 1932, 1938 og 1941. Dette var en katalog over personer i Norge som Sylten mente var jøder. Han traff i mange tilfeller, men det var også en del ikke-jøder som kom med fordi de hadde jødiskklingende navn eller fordi Sylten mente de hadde trekk som tyda på at de var jøder. [[Knut Hamsun]] skrev under krigen et brev til Sylten der han sa at han «har hatt megen interesse av Deres ''Hvem er hvem?''».<ref>[http://hamsunsenteret.no/?id=73528621&Article=55 Ragnhild Maria Hauglid Henden: Var Knut Hamsun antisemitt?], Hamsunsenteret. Lest 2018-03-19.</ref> | ||
I 1927 gikk [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] til injuriesøksmål mot Sylten. Saken gjaldt flere artikler i ''Nationalt Tidsskrift'' der Sylten hadde framstilt Koritzinsky som en mann som utnytt sine pasienter økonomisk ved å ta for høye honorarer, samt at han ble beskyldt for å ha begått [[mened]] og at han ble håna fordi han var jøde. Sylten hevda også at Koritzinsky ikke hadde spesialistgodkjenning, noe sekretær i [[Legeforeningen]] [[Jørgen H. Berner (1883–1964)|Jørgen H. Berner]] kunne dokumenter at han såvisst var. Koritzinsly vant på alle punkter, og Sylten fikk en dom på 50 dager betinga fengsel, 400 kr i saksomkostninger og et krav om at hele dommen måtte settes på trykk på førstesida av ''Nationalt Tidsskrift'' i løpet av to uker.<ref>Borøchstein 2000: 89–91.</ref> | I 1927 gikk [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] til injuriesøksmål mot Sylten. Saken gjaldt flere artikler i ''Nationalt Tidsskrift'' der Sylten hadde framstilt Koritzinsky som en mann som utnytt sine pasienter økonomisk ved å ta for høye honorarer, samt at han ble beskyldt for å ha begått [[mened]] og at han ble håna fordi han var jøde. Sylten hevda også at Koritzinsky ikke hadde spesialistgodkjenning, noe sekretær i [[Legeforeningen]] [[Jørgen H. Berner (1883–1964)|Jørgen H. Berner]] kunne dokumenter at han såvisst var. Koritzinsly vant på alle punkter, og Sylten fikk en dom på 50 dager betinga fengsel, 400 kr i saksomkostninger og et krav om at hele dommen måtte settes på trykk på førstesida av ''Nationalt Tidsskrift'' i løpet av to uker.<ref>Borøchstein 2000: 89–91.</ref> | ||
Samme år, altså i 1927, gikk også [[Moritz Rabinowitz]] til sak mot Sylten for æreskrenkelse. I dette tilfellet vant Sylten saken.<ref>[https://snl.no/Moritz_Rabinowitz Moritz Rabinowitz] i ''Store norske leksikon''.</ref> | Samme år, altså i 1927, gikk også [[Moritz Rabinowitz]] til sak mot Sylten for æreskrenkelse. I dette tilfellet vant Sylten saken.<ref>[https://snl.no/Moritz_Rabinowitz Moritz Rabinowitz] i ''[[Store norske leksikon]]''.</ref> | ||
[[Sipo]] brukte under okkupasjonen dette verket som en av sine kilder for å spore opp jøder i Norge, og mente den var «til uvurderlig hjelp».<ref>Bruland 2017: 96.</ref> Sylten ble kontakta av tyske agenter allerede kort tid etter angrepet på Norge i april 1940, og ble bedt om å skrive en rapport om jødene i Norge. | [[Sipo]] brukte under okkupasjonen dette verket som en av sine kilder for å spore opp jøder i Norge, og mente den var «til uvurderlig hjelp».<ref>Bruland 2017: 96.</ref> Sylten ble kontakta av tyske agenter allerede kort tid etter angrepet på Norge i april 1940, og ble bedt om å skrive en rapport om jødene i Norge. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref> | I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref> | ||
Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], [[Holmenåsen (Asker)|Holmenåsen]] 22. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år. | Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], [[Holmenåsen (Asker)|Holmenåsen]] 22. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||