Skribenter
95 092
redigeringer
Mikal Sylten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Sønnene [[Lars Johannes Sylten]] og [[Stein Sture Sylten]] ble [[frontkjemper]]e under krigen. Lars Johannes falt på Østfronten i 1944.<ref>Veum 2010: 200.</ref> | Sønnene [[Lars Johannes Sylten]] og [[Stein Sture Sylten]] ble [[frontkjemper]]e under krigen. Lars Johannes falt på Østfronten i 1944.<ref>Veum 2010: 200.</ref> | ||
Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> | Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase''. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> | ||
Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref> | Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref> | ||
Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref> | Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med [[Sipo|tysk sikkerhetspoliti]] samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref> | ||
I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref> | I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref> | ||
Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]] | Etter krigen ble han boende i [[Holmenåsen (Asker)|Holmenåsen]] 22 på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]]. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Nasjonal Samling]] | ||
[[Kategori:Antisemittisme]] | |||
[[kategori:Bindal kommune]] | [[kategori:Bindal kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||