Mikkelsmesse: Forskjell mellom sideversjoner
m (Litt tillegg og bilde.) |
m (Litt pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Mikkelsmesse}} | {{leksikon|Mikkelsmesse}} | ||
[[Bilde:Sankt Mikael.png|thumb|Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.]]Mikkelsmesse, også kjent som blant annet ''Mikeli'' eller ''Mekéli'', ble feiret i Norge fra [[middelalderen]] av den 29.september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge [[Brynjulf Alver]] var [[primstav]]ene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt<ref>Alver 1981:162</ref>. Mikkelsmesse ble avskaffet som helligdag i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen<ref>Alver 1981:164</ref>. | |||
<onlyinclude>[[Bilde:Sankt Mikael.png|thumb|Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.]]'''[[Mikkelsmesse]]''', også kjent som blant annet ''Mikeli'' eller ''Mekéli'', ble feiret i Norge fra [[middelalderen]] av den 29.september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge [[Brynjulf Alver]] var [[primstav]]ene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt</onlyinclude><ref>Alver 1981:162</ref><onlyinclude>.</onlyinclude> <onlyinclude>Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag i [[1770]], men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen</onlyinclude><ref>Alver 1981:164</ref><onlyinclude>.</onlyinclude> | |||
Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink<ref>Borchgrevink 1956:78</ref> følgende opptegnelser: | Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink<ref>Borchgrevink 1956:78</ref> følgende opptegnelser: | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året. | Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året. | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
<onlyinclude> | |||
Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter [[Gauksmesse]]. Joh. Th. Storaker skriver om at man på [[Hedemarken]] trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfór, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta. | Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter [[Gauksmesse]]. Joh. Th. Storaker skriver om at man på [[Hedemarken]] trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfór, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.</onlyinclude> | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
Sideversjonen fra 27. sep. 2010 kl. 13:19
Mikkelsmesse, også kjent som blant annet Mikeli eller Mekéli, ble feiret i Norge fra middelalderen av den 29.september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge Brynjulf Alver var primstavene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt[1]. Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen[2].
Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink[3] følgende opptegnelser:
Til Mikkelsmesse - 29.september - måtte dei vere ferdige med innhaustinga. Då kom frosten.
Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året.
Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter Gauksmesse. Joh. Th. Storaker skriver om at man på Hedemarken trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfór, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.
Fotnoter
Litteratur
- Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke, Universitetsforlaget
- Borchrgrevink, Louise Storm 1956: Frå ei anna tid. Folkeminne frå Nordfjord, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 78