Norsk Folkeminnelag

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Norsk folkeminnelag)
Hopp til navigering Hopp til søk
NFLs logo
Kjetta som var så fæl til å ete er et godt eksempel på muntlig kultur som Norsk Folkeminnelag jobber med.
Foto: Theodor Kittelsens tegning er scannet fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907.

Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet i 1920 og er en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon. NFL ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det folkloristiske fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien Norsk Folkeminnelags skrifter. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag medlemsbladet NFL-nytt, som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, og så videre, også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.

Formidling og desentralisering av kildetilfanget

Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, Sophus Bugge, Moltke Moe, med flere), var med opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling (NFS) i 1914 blitt det offentliges eiendom, men arkivaliene var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter Johan Theodor Storaker), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i Oslo).

Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.

Formålet med virksomheten

Imidlertid er det slik at NFL ikke bare aktualiserer slikt som står i fare for å bli gjemt og glemt, men også er involvert i pågående innsamlings- og kartleggingsarbeider av samtidskulturen. Gjennom folkeminnelagets bokutgivelser fra nær sagt hver krok av landet har det lyktes å bevare og synliggjøre den immaterielle kulturarven, som ellers lett ville forsvunnet gjennom samfunnsendringer og historiens gang. Perspektivet er også dreid mer i retning av å identifisere nye kulturelementer, kulturmøter (akkulturasjon) og ulike uttrykksformer.

Ettersom det muntlige føres over i et annet medium, kan en fra et brukersynspunkt naturligvis hevde at hensikten med stofftilfanget ikke oppfylles før materialet på nytt blir tatt i bruk i et levende tradisjonsmiljø, men utgivelsene er ikke primært ment å virke revitaliserende. Dessuten vil en i enkelte tilfeller finne kassetter og CD-utgivelser vedlagt bøker med musikalsk innhold. Det drives gjennom utgivelsene en aktiv kulturpolitikk ved at det gjøres oppmerksom på sider ved den immaterielle kulturen som folk flest kanskje ellers ikke en gang har vunnet bevissthet om eksistensen av. Det finnes dessuten mange eksempler på at lokalmiljøer, historielag og profesjonelle utøvere av musikk og fortellerkunst har kunnet tilegne seg og revitalisere deler av kulturen som finnes dokumentert gjennom Folkeminnelagets utgivelser.

Noen utgivelser

Folkeminnelagets ledere

Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes Jørgen Løvland, Halvdan Koht, Knut Liestøl (1881-1952), Reidar Th. Christiansen, Olav Bø og Reimund Kvideland.

Litteratur

  • Svale Solheim: Etter 50 år: Norsk folkeminnelag og tradisjon, i Tradisjon. Tidsskrift for Folkeminnevitskap, nr. 1, 1971, s. 83-84.
  • Jorun Hermansen (red.): Norsk folkeminnelag 90 år 1920-2010, Norsk folkeminnelag. Oslo 2010.

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Norsk Folkeminnelag» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.