Mikkelsmesse

Se også Mikkelsmesse i Norsk historisk leksikon.

Mikkelsmesse, også kjent som blant annet Mikeli eller Mekéli, ble feiret i Norge fra middelalderen av den 29.september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge Brynjulf Alver var primstavene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt. Mikkelsmesse ble avskaffet som helligdag i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen.

Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink følgende opptegnelse:

Til Mikkelsmesse - 29.september - måtte dei vere ferdige med innhaustinga. Då kom frosten.

Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter Gauksmesse.

Litteratur

• Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke, Universitetsforlaget
• Borchrgrevink, Louise Storm 1956: Frå ei anna tid. Folkeminne frå Nordfjord, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 78