Milda Dorothea Prytz (1891–1977): Forskjell mellom sideversjoner

m
presisert teksten om 3. kvinnelige realist og at hennes lærebok var i uorganisk kjemi
m (presisert teksten om 3. kvinnelige realist og at hennes lærebok var i uorganisk kjemi)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.
Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.


Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]], og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>
Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>


Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937).  I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.
Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937).  I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.


Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i organisk kjemi (sammen med Th. Østerud).
Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i uorganisk kjemi (sammen med Th. Østerud).


Hun bodde i en årrekke i [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]] i Oslo. Først i nr. 4, senere i nr. 6. Hun brukte også mye tid på sin hytte ovenfor Lillehammer.
Hun bodde i en årrekke i [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]] i Oslo. Først i nr. 4, senere i nr. 6. Hun brukte også mye tid på sin hytte ovenfor Lillehammer.